- Project Runeberg -  Fransk-norsk ordbok /
260

(1933) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - P - porter ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

posthume
260
porter
helbred): se bien, mal; comment vous -ez- 1
vous? 11. m. étre d’un bon (om klær) ta sig ut. 1
porter2 [porto-r] m. porter (øl). i
porte|-respect [port(o)-] m. 1. respektinn- <
gydende pers. (beskytter). 2. respektinngydende
våben; verdighetstegn. -savon m. såpeskål. :
-tapisserie m. portierestang; tapetramme.
torpille m. torpedostang (p. fartøi); bateau
torpedobåt. port|eur [port-], -euse, s. 1.
bærer(ske); de journaux avisbud, -kone;
(de chaise) portechaisebærer, portør. 2. over
bringer; de paroles o. av forslag, ordfører.
3. ihendehaver; (billet) au (veksel) lydende
på i. 4. (m.) salhest. porte|-veine [port(o)-] m.
= porte-bonheur. -verge m. stavbærer
(v. kirkeoptog). vis m. skrueblikk (p. bøsse).
voix m. roper(t), talerør.
port|ier [port-], -iére, s. (& a.) 1. portner(ske);
frére -ier, sæur -iére (kloster)portner(ske). 2. F
sladrekjerring, -ier-consigne m. portskriver (i
festning), -iére1 f. 1. (vogn)dør; mettre la tete
å la se ut av vogndøren. 2. portiere, dørfor
heng.
portiere2 [portjæ-r] a. f. fullvoksen, som kan
bli drektig: vache -e.
portion [porsjo] f. (an)del, part, porsjon.
portique [portik] m. 1. portikus, (utvendig)
søilehall, -gang; d’arbres, de treillage løv
gang. 2. stillas, galge (t. gymnastikkapparater).
porto [porto] m. portvin.
portrai|t [portræ] m. 1. billede (av pers.), por
trett; étre (tout) le de q. v. ens uttrykte b.
2. skildring; karakterskildring. 3. F ansikt, fjes.
-tiste [-tist] m. portrettmaler.
portugais [portygæ] a. portugisisk; P- s.
portugiser. .
posage [poza-3] m. (ned)legging, mnlegg(ing),
opsetting: des tuyaux å gaz, des sonnettes
électriques. pos|e [po-z] f. 1. = posage; de
la premiere pierre nedlegging av grunnstenen;
(v. fotografering:) (temps de) eksponerings
tid). 2. utsetting (av skiltvakter). 3. (domino)
første trekk; å vous la De skal spille ut;
fg. nu er det Deres tur. 4. stilling, holdning.
5. påtatt vesen, affektasjon, tilskaping. -é
part. & a. 1. lagt, satt, stillet (osv., se poser);
(om fugl) sittende; (écrire) å main -e langsomt.
2. (bien) heldig stillet, ansett, innflytelsesrik.
3. le cas —, cela und. den forutsetning;
(le cas) que forutsatt at. 4. satt, sindig, alvorlig,
verdig. 5. J- sikker, ren (i intonasjon), -ément
av. sindig, langsomt. poser [poze] v. (se ogs.
pose) A (transitivt) 1. legge, sette, stille:
qc. sur la table, —le pied sur qc.; (om måler,
billedhugger) stille (modellen), sette i den riktige
stilling; X une sentinelle sette ut en skilt
vakt; F q. gi en (en viss glans, anseelse;
se _ (ogs.) skaffe sig en stilling, komme frem;
se en optre som. 2. legge (fast), sette (stille,
henge) op; (legge inn) des sonnettes électri
ques; (sette inn) des vitres, des dents;
un tapis legge et teppe på. 3. fg. fastslå, opstille:
un fait, un principe; sette (et tilfelle);
gjøre (spørsmål); sa candidature være an
søker; -ons (le cas) que la oss sette at. 4. (i
regnestykke) skrive (tall); je -e sept, et retiens
un 7 op og 1 i mente. 5. legge bort, av; les
armes nedlegge v. B (intransitivt) 1.
hvile, være støttet (sur på). 2. sitte (for måler
osv.), stå modell; (fg.) «agere», «stille sig op»,
være påtatt, prøve å gjøre effekt; pour (fg.)
gjøre sig til av; faire (fg.) la vente (forgjeves),
holde for narr. -eur, -euse s. 1. (sten-, rør-,
gulv)legger; (skinne)legger, jernbanearbeider;
installatør. 2. en som jager efter effekt; viktig-
pære.
positif [pozitif] I. a. 1. positiv, sikker, viss,
uomstøtelig. 2. positiv, erfarings-: science, philo
sophie -ve. 3. positiv, (fore)skrevet (mots.
naturlig); droit skreven (vedtatt) rett;
religion -ve åpenbaret r.; théologie -ve dogma
tikk. 4. positiv, praktisk, nøktern, forstands-:
homme —. 5. positiv, bekreftende (mots. ne
gativ); i fotografi:) positiv. 6. gr. i positiv;
degré positiv. 11. m. 1. det positive, sikre,
uomstøtelige; det handgripelige; det praktiske,
nyttige. 2. gr. positiv. 3. «T positiv, lite orgel.
position [pozisjo] f. 1. stilling, beliggenhet,
plass; (troppers) stilling. 2. stilling, stand
punkt, holdning; (dans) posisjon, fotstilling; J"
posisjon, håndstilling. 3. stilling, tilstand, for
fatning, forhold, høve, kår, levevei, plass; en
de (m. inf.) i stand til. 4. fastsettelse (av
en usikker tekst.)
positiv|ement [pozitiv|mÅ] av. 1. bestemt,
sikkert. 2. | positivt, -isme m. positivisme,
erfaringsfilosofi. -iste s. & a., positivist(isk).
posséd|é [posed-] a. 1. fg. grepen, betatt (av
n.). 2. (ogs. s.) besatt (av djevelen), -er v. 1.
være i besiddelse av, eie, ha: une maison;
des talents, un excellent cæur. 2. ha hos sig,
beholde (en): un ami pendant quelques jours.
3. være herre over, styre, rå med, ha i sin makt;
(om lidenskaper, ogs.) ha grepet; (om djevelen)
ha besatt (en); le cæur de q. ha ens kjærhg
het, være elsket av en; l’esprit de q. beherske
en (aldeles); son åme en repos ha sjelefred.
4. ha t. hustru; une femme (ogs.) nyte en
kvinnes gunst. 5. beherske, kjenne (kunne) t.
bunns: une langue; le secret de q. kjenne
(være inne i) ens hemmelighet. 6. se være
herre over sig seiv; ne pas se være ute sig
seiv, fra sig. possessjeur [posæs-] m. eier, inne
haver. -if a. & m., gr. possessiv, eiendoms
(pronomen). -ion f. 1. eie, eiendom; étre en
de være i besiddelse av, ha, nyte; (m. inf.)
ha rett til, være i stand til (el. vant til) å; entrer
en (prendre) de ta i b., overta; se mettre
en de sette sig i b. av, legge under sig. 2.
besettelse (av djevelen), forgjøring. -oire a. &
m., jur. 1. eiendoms-; action (el. m.)
søksmål om eiendomsrett. 2. (m.) eiendomsrett.
possjibilité [pos-] f. mulighet. -ible I. a.
mulig; le plus tot, le mieux, le moins så fort,
så godt, så lite (få) som mulig; que oui,
que non kanskje, kan hende ikke. 11. m. le
det mulige; faire le —, (tout) son gjøre sitt
beste (alt), det man kan; au ytterst, i høieste
post|al [post-], pl. -aux, a. (brev)post-. poste1
[post] f. 1. posthus; poståpneri; prendre la —,
voyager en reise m. posten, ta skyss; aller
un train de fare avsted, kile på. 2. postvei
(mell. 2 stasjoner). 3. (aux lettres) (brev)post;
grande utenbys post; petite bypost;
(administration, service des) -s p.-vesen; (bu
reau de) p.-kontor, -hus; bon (el. mandat)
sur la p.-anvisning; restante poste re
stante. 4. & F aux choux proviantbåt.
post|e2 [post] m. 1. X (vakt)post; & post,
plass (for skib, anker, matros); fg. post, (an
vist) sted; (mourir) å son på sin p.; X
avancé forpost. 2. post, stilling, embede;
étre å fixe ha fast post, være bosittende
(p. et sted). 3. vaktstue, -mannskap; (politi-,
brand)stasjon. 4. (de radio), émitteur,
i récepteur radioapparat. -er v. postere,
; stille (op); bien -é være, sitte i en god stilling
, (et godt embede); le voilå bien -é nu sitter
• han pent i det.
postérieur [posterjo-r] I. a. 1. senere, yngre
) (å end). 2. bakerst, bak-. 11. m. F bak(del).
, -ement [-mÅ] av. senere (å enn), posteriori
, [posterjori] å (av.) av erfaring, ved kjens
; gjerninger. postér|iorité [poster|jorite] f. de
- date senere dato. -ité f. 1. efterkommere, av
kom. 2. etterslekt, -tid; passer å la nå til e.;
, la la plus reculée, la derniére de seneste
slekter.
posthume [postym] a. født eft. farens død;
; (fg.) (som kommer) eft. ens død; (om skrift)
- utkommet eft. forfatterens død, efterlatt.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:24:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frno1933/0264.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free