Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - R - rachidien ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
raidir
279
rachidien
tilbake; kjøpe igjen. 2. løskjøpe, kjøpe fri (de
for); rel. forløse; (i spill) se kjøpe sig inn I
(igjen). 3. av-, innløse, innfri; fg. betale, sone, <
oprette (feil); opveie, bøte på, avhjelpe; kjøpe,
opna (v. et offer); innvinne (i fart). ]
rachi|dien [rafi|djæ] a. ryggrads-. rachi|s m. :
ryggrad, -tique a. & s. som har den engelske
syke, rakitisk (pers.); f forkrøplet. -tisme m. ;
engelsk syke, rakitis.
racin|al [rasin-], pl. -aux, m. (bærebjelke, -e
[-] f. 1. rot (ogs. tann-, hårrot o. 1.), ogs. fg.;
prendre feste r. (ogs. fg.); jeter des -s slå r.
(ogs. fg.); (ogs.) ta fast ophold, bosette sig;
couper la d’un mal (un mal dans sa —)
utrydde et onde fra roten av. 2. (fjells) fot. 3. gr.
stamord; rot(ord). 4. y rot; carrée kvadratrot,
racinien [rasinjæ] a. i Racines maner, som
hos R.
rack [rak] m. arak.
radle [rA(-)kl] f. skrape, skrapejern. -ée f.
juling, pryl. -er v. 1. skrape (m. skrape); rake
(m. rive); stryke (et mål korn); * skrape (langs);
F le gosier rive i halsen (om sure ting);
les boyaux gi mavepine. 2. F gni (på), traktere
(strengeinstrument); le boyau gni på felen.
3. F dra pusten (tungt); pese. 4. F stjele, nappe
(å fra). -eur, -euse s. skraper(ske); (de boyau)
dårlig felespiller, -oir m. skrape, skrapejern.
-ure f. skraping; skav, sponer.
racol|age [rakol-] m. hverving, pressing, -er v.
hverve, presse (t. soldat); fg. (ogs.) kapre, -eur
m. hverver. -euse f. gatetøs. >
racont|age [rakot-}, _ar m. sladder(historie).
-er v. fortelle; en f. historier, snakke; se
(soi-méme) fortelle om sig seiv. -eur, -euse s. &a.
forteller; (en) som liker å fortelle.
racorn|ir [rakorn-] v. gjøre (se bli] horn
aktig, hard; se (ogs.) skrumpe inn. -issement
m. forherdelse; innskrumping.
racquitter [rakite] v. holde skadesløs (de for).
rade [ra()d] f. red; se forain (I).
radeau [rado] m. (tømmer)flåte; fg. tilflukts
sted; de fortune nødflåte,
radi|aire |radj-] a. & m. % stråledannet;
stråledyr. -al, pl. -aux, a. I. (ogs. s.) spolebens-;
(muscle, nerf) spolebensmuskel, -nerve;
(veine, artére) -e spolebensåre. 11. stråledannet,
stråle-, -ant a. (ut)strålende, stråle-, -ateur
-trice I. a. utstrålende. 11. s. radiator.
-ation f. I. utstråling (av lys, varme). 11. ut-,
overstryking; utslettelse (p. en liste); d’in
scription hypothécaire (prioritets) stryking av
panteregisteret.
radijcal, pl. -aux, I. a. 1. rot- (ogs. gr. & V).
2. fg. grunn-, hoved-, vesentlig; grundig, full
stendig, radikal; corps grunnstoff. 3. (poli
tisk) radikal. 11. m. 1. gr. rot(ord). 2. y rottegn;
rotstørrelse. 3. grunnstoff. 4. radikal (politiker),
-calement f-kalmÅ] av. grundig, fra grunnen,
aldeles, -calisme [-kalism] m. radikalisme.
radié [radje] a. stråledannet, stråle-.
radier* [radje] m. grunnstokk, murverk (t.
vannbvgning); (sluse)bunn.
radi|er2 [radj-] v. I. stryke, slette ut. 11.
stråle, -eux a. strålende (ogs. fg.); étre tout
være strålende (glad), radio [radjo] m. radio
(telegram), -telegrafist; = -phonie, -émission,
-dlffusion kringkasting, -éraphie [-ngrafi] f.
røntgenfotografering.
radis [radi] m. reddik; de cheval pepperrot;
F pas un ikke en øre.
radius [radjy(-)s] m. f spoleben.
radot|aée [radot-] m. vrøvl, gammelmanns
snakk; det å gå i barndommen; tomber dans
le (begynne å) gå i b. -er v. vrøvle, veve;
gå i b. -erie [-ri] f. tøv; vrøvl, -eur, -euse s. & a.
tøvekopp; tøvet, vaset.
radoub [radu] m. * utbedring; bassin, forme
de tørrdokk, radouber [radube] v. reparere
(især skib); bøte (garn); se komme p. fottene
igjen; gjøre (se bli) frisk.
radouclir [radus-] v. gjøre (se bh) mildere
(været); (le caractére de) q. formilde, berohge
en. -issement m. formildelse, bedring; lindring.
rafalle [rafal] f. (sterkt) vindstøt; F motgang;
pengeknipe, -é a. 1. Æ- som har lidt havari.
2. F (ogs. s.) (pers.) som er kommet p. knærne.
rafferm|ir [rafærm-] v. gjøre fastere, styrke;
se bli f., styrkes, -issement m. styrking;
herding.
raffin|age [rafin-] m. raffinering, rensing;
(metalls) lutring, -é a. 1. raffinert, renset; ut
søkt, meget fin; listig (uttenkt); overdreven.
2. (ogs. s.) forfinet, raffinert; slu, listig (pers.).
-ement [-mÅ] m. forfinelse; overdrivelse, ytter
lighet. -er v. 1. raffinere, rense, gjøre fin; lutre
(metall); gjøre skarp, lagre (ost); fg. gjøre fm,
fullkommen; forfine. 2. være nøie, spissfindig;
gå t. ytterlighet; være dreven (sur i), -erie [-ri] f.
raffinaderi, renseverk. -eur, -euse s. 1. raffinerer;
renser(ske). 2. (f.) stampe (i papirfabrikk).
raffoler [rafole] v. (étre -é) de være for
gapt i. ....
rafls|toler [-tole] v. sette i stand, reparere,
[rafl] f. I. = rape (1). 11. 1. plyndring,
razzia; massearrestasjon; faire (ogs.) gjøre
rent bord. 2. (spill) kast hvor 2 terninger viser
samme tall. 3. fuglegarn (m. dobbelte masker);
rusenett. -er v. 1. gjøre (et stort) bytte av,
ta, stjele. 2. få samme tall p. begge terninger.
rafraich|ir [rafræj-] v. 1. (av)kjøle, svale,
forfriske; le sang (fg.) virke berohgende;
se (ogs.) ta en forfriskning; hvile; se la
tete, I’esprit bli roligere, sindigere. 2. friske op
(maleri), gjøre i stand, reparere; fg. friske op,
fornye (erindring). 3. stusse, klippe litt av,
beskjære. 4. bli kiøligere. 5. (om vind) friske
(på), -issant a. & m. forfriskende, kjølende
(middel); kjøle-, -issement m. 1. avkjøling,
svaling. 2. opfrisking (av maleri, fg. av minnet).
3. vederkvegelse; forfriskning; kjølende middel.
4. * & X ferskt (kjøtt); proviant, -isseur,
-issoir [-iswa-r] m. kjølekar, kjøler.
ragaillardir [ragajardit] v. live op, kvikke op.
rag|e [ra-3] f. 1. (hunde)galskap. 2. raseri,
sinne; faire rase; faire (des pieds de der
riére) ta i (av alle krefter). 3. raseri, lidenskap,
mani; avoir la du jeu være grepet av snille
raseri. 4. voldsom smerte; de dents voldsom
tannpine, -er v. rase. -eur, -euse s. & a. rasende,
hissig (pers.).
ragIot1 I. m. 1. toårig villsvin. 2. stopper
(p. vognstang). 11. s. & a. (f. -ote) undersetsig,
tettbygd (pers., hest).
ragot2 [rago] m. sladder; faire des -s fare
med s.
raéout [ragu] m. 1. ragu, krvdret rett. 2.
(fint) krydderi; (fg.) pirring, lokking. 3. F uro;
raéout|ant [ragut-1 a. anpetittlig, lekker; lok
kende. -er v. q. smake en (godt), ogs. fg.;
gi en matlyst.
raérafer [ragrafe] v. hekte (fast, igjen).
ragrandir [ragrXdi-r] v. gjøre (se bh)
større (igjen).
raéré|er v. 1. * takle igjen. 2. O pusse op.
-ment m. 1. •& optakling. 2. op-, avnnssing.
raéuer [rage] v. & skamfile; contre imot.
raid [ræ(-)d] m. X streiftog; marsj, ritt,
flyvning (for å prøve utholdenhet).
raid|e [ræ(-)dl a. 1. stiv, strak; mort sten
død; tuer drepe p. flekken. 2. fg. stiv, streng,
stri. 3. bratt. 4. (snor)rett; rivende (hurtig),
brennsnar. 5. F drøi (å ta imot, tro på); c’est
det er for drøit. 6. F drukken. 11. av. stivt;
drøit, hurtig; tenir gjøre sterk motstand.
-eur f. 1. stivhet; stramhet; fg. stivhet, streng
het, übøielighet; avec stivt; fg. strengt;
i avoir de U dans le caractére h. en stri (übøie
: lig) k.; apporter, mettre beaucoup de dans
! vise sig meget stiv, streng, sta i. 2. (rivende)
fart, kraft. 3. steilhet. -ir v. 1. gjøre stiv (fg.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
