- Project Runeberg -  Fransk-norsk ordbok /
282

(1933) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - R - rapport ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

rapport 282 rat
orden; q. au reglement, å la question op
fordre en t. å holde sig t. reglementet, t. saken.
5. (la memoire, le souvenir de) qc. minne
om (på) n.; se souvenir (11. 1). 6. minne om,
ligne. 7. X gi signal t. samling. 8. se kalles
tilbake; se å qc. føres tilbake til n.; se
au souvenir, å la pensée de minne om sig (hos);
se qc. huske, minnes n.
rapport [rapo-r] m. 1. tilbakeføring; terres
de påkjørt, -fylt jord. 2. (mave)opstøt. 3.
utbytte; de (d’un) grand, de bon meget
lønnsom; (om jord) fruktbar; en plein i
full (god) drift; (om tre) som bærer godt; mai
son de driftsbygning. 4. fortelling, utsagn,
vidnesbyrd, meddelelse, referat; betenkning,
skjønn; melding, rapport; faire un gi en
beretn. (et referat osv.); overbringe en melding;
au de q. eft. ens fortelling, utsagn. 5. (mau
vais, faux) -(s) (ond, løgnaktig) sladder, fisling;
faire des -s fare med s. 6. forhold (ogs. ty),
forbindelse (mell. pers. el. ting; se piece 2);
sammenheng; overensstemmelse; avoir (des) -(s)
avec, å stå i forh. til, i forb. med, ha n. å gjøre
med; étre en avec stå i (det rette) forh.,
passe til, stemme overens med; par å (q.,
qc.) i forh. til; hvad . . . angår; for (ens, nogets)
skyld; sous le de i henseende til; sous ce
(toutes les -s) i denne (enhver) henseende,
i alle mater. rapport|able [raport-j a. 1. (om
jord) skikket t. påfylling. 2. å som kan
henføres til. 3. jur. som bør gå inn i dødsboet.
-er v. 1. bringe igjen, tilbake; jur. (å la
succession, masse) gi tilbake til dødsboet (det
man har fått forlodds). 2. tilføie (n. som mangler),
sette, sy på; kjøre på (jord); se piece (2). 3.
ha med sig (hjem); (om jakthund) apportere;
une bonne impression få (ta) et godt inn
trykk m. sig. 4. ha (i utbytte), få (de qc. ut
av n.); vinne, erhverve sig (de ved); il n’en a
-é que de la honte, han har bare hatt skam
av det. 5. innbringe, gi (kaste av sig). 6. berette,
meddele, referere; gi innberetning (rapport) om,
melde; anføre, citere. 7. fortelle igjen, føre
videre, gjenta (andres ord); fare med sladder.
8. qc. å qc. henføre n. til n. 9. sette av (p.
papiret det man har målt). 10. tilbakekalle,
opheve. 11. se passe sammen; stemme over
ens; se å (måtte) føres tilbake til; vise til
bake til (ogs. gr.), sikte til; se å q. de qc.
la en avgjøre n.; s’en (se) å holde sig til,
la det komme an på, la (en) dømme; stole på.
-eur I. s. (f. -euse) sladderhank, fisletut, an
giver(ske). 11. m. 1. (ogs. a.) jur. referent, for
hørsdommer (v. krigsrett); refererende. 2. ty
vinkelmåler, transportør.
rapprendre [raprÅ-dr] v. lære om igjen, på
nytt.
rapproch|ement [rapro.flmA] m. 1. nærmelse,
tilnærming. 2. sammenstilling, sammenligning.
3. tilnærmelse (mell. pers.), -é I. part. 11. a.
(som er) nær (de ved); nær ved hv. (i rum el.
tid); lite forskjellig, i nær slekt, -er v. 1. nærme
(igien), sette (flytte) nærmere (de til); les
distances minske avstanden(e). fg. (ogs.) stands
forskjellen; (om kikkert) (les objets) la tin
gene synes nærmere. 2. fg. nærme, bringe (i)
nærmere (forhold) (de til); fremkalle en til
nærmelse imellem, forlike. 3. sammenstille,
-holde, -ligne. 4. se nærme sig (igjen), komme
nærmere; fg. bli forlikte; ligne hv., være nær
skyldt (av natur, art); se de nærme sig til;
fg. (ogs.) ligne, være (natur)beslektet med.
raosod|e [raDSo(-)dl m. rapsode (foredrager
el. fortåtter av rapsodier). -ie f. rapsodi, (fore
drag av) homerisk, episk sang; fg. lapnverk.
-iste m. fortåtter av rapsodier; sammensmører.
raot m. bortføring, rov (av pers.).
råpure [rApy-r] f. rasp (det som er raspet
av).
raqu|etier [rak|tje] m. racketfabrikant. -ette
f. 1. racket (t, ballspill); venir sur la (om
ting) komme ganske av sig seiv; F casseur
de -s kraftkar, storskryter. 2. snesko, truge.
3. F vrøvl.
rare fra-r] I. a. 1. sjelden; pl. Cogs.) enkelte,
få; F il devient, se fait man ser ham sjeldnere,
han går sjeldnere ut. 2. sjelden, uvanlig, over
ordentlig. 3. løierlig, besynderlig, rar. 4. tynn
(mots. tett), glisen: barbe —; (om puls, ande
drag) langsom, svak. 11. m. n. sjeldent. raré|-
faction [-faksjo] f. 1. (fysikk) fortynning, utvidelse.
2. f mink(ing) av (vare)mengde. -fiable [-fja(-)bl]
a., (fysikk) som kan fortynnes, utvide sig.
-fier [-fie] v. (fysikk) fortynne, utvide; F minke
(i antall); se (ogs.) bli sjeldnere, minke.
rar|eté [-te] f. 1. sjeldenhet, sjelden forekomst;
knapphet, mangel; vous étes (devenez) d’une
grande man ser Dem nesten aldri (mere);
se fait (11. 6). 2. sjeldenhet, sjelden ting; pl.
sjeldne saker, rariteter. 3. (fysikk) tynnhet
(mots. tetthet). -issime [-isim] a. meget sielden.
ras1 [rA] m. (de caréne) tømmerflåte (t.
kalfatring).
ras2 frAl m. = raz.
ras3 [rAl I. a. 1. kort(klipt): cheveux —;
snauklippet: tete -e; glatt(raket), skallet; men
ton —. 2. flat, jevn; en -e campagne i apen
mark; se table (6); mesure -e strøket mål, &
båtiment lavtliggende skib; sk. som har
mistet alle sine master. 11. av. snau (om klipDing,
beiting). 111. m. nivå; å (au) de (terre, l’eau)
i høide med (jorden, vannflaten). ras|ade [raz-]
f. breddfullt glass; se verser, -ement [-hia! m.
nedriving, rasering, -er v. 1. snauklippe; barbere,
rake; F kjede (m. snakk); plyndre, snyte, øde
legge, ruinere (en). 2. rive ned, jevne mi. jorden,
rasere; kappe mastene; stryke (et mål korn).
3. streife, stryke (gå, seile, flyve) langs med.
4. se barbere sig; (ogs.) kiede sig; (om vilt)
dukke, gjemme sig. -eur m. (drepende) kjedelig
pers. -ibus Rbys] av. tett (de ved, forbi), -oir
m. 1. barberkniv; cuir å strykerem, -sten.
2. F (ogs. a.) drepende kjedelig (pers., historie).
rassas|ié [rasaz-] part. & a. mett; fg. (ogs.)
overmett, trett, lei (de av), -iement [-mS] m.
metthet, mette: overmettelse. -ier v. mette (de
med); stille (sult); fg. mette, tilfredsstille; over
mette; overvelde; se (de) spise sig mett
(på); (over)mette sig (med); bli trett, lei (av).
rassembljement [rasAbl|omAl m. 1. samling,
(det) å samle (de på); sammendragning, -trek
ning (av tropper). 2. opløp. -er v. 1. samle
(sammen, igjen); forsamle; trekke (tropper)
sammen. 2. samle, sammenføie (igjen). 3. (om
rytter) un cheval ta inn en h.
rasseoir [raswa-r] v. (se ogs. rassis) 1. sette
ned på plass igjen; étre -is sitte (være kommet
på plass igien; faire få t. å sette sig igjen.
2. gjøre fast, stille op igjen. 3. (faire) be
rolige; klare (tankene); son esorit fatte sig.
4. se sette sig ned igjen; komme t. ro; (om
væske) sette sig, bli klar.
rasséréner [raserene] v. klare op (himmelen,
ansikt).
rassis [rasi] I. perf. part, se rasseoir. 11. a.
1. rolig, satt, stø; de sens (be)sindig. 2. (ogs.
m.) (oain) gammelt brød.
rassortjiment [rasort|imÅ] m. forsvning med
(av) nye varer, -ir v. 1. sammenpasse (sortere)
igjen. 2. forsyne m. nve varer.
rassot|é [rasot-] a. forgapt (de i), -er v.
de giøre (se bli) forgapt i, tullet efter.
rassurer [rasvre] v. 1. berolige, gi tillit
(mot) igjen, trøste. 2. stvrke igjen. 3. se bli
beroliaet, få tillit, mot isien: (om vær) klarne op.
rasta|(couére), -quouére [-kwæ-r] m. mistenke
lig (flottlevende) utlending; svindler. -quoué
risme [-kwerism] m. svindel.
rat [ral m. 1. rotte; (i videre forstand) mus;
å bourse pnngrotte; des champs mark-,
skogmus; d’eau vannrotte; brun r.; des
Alpes, de montagne murmeldyr; de Pharaon,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:24:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frno1933/0286.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free