Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - R - réductible ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
reformer
réductible 288
réduc|tible [redyk-] a. 1. f som kan føres
tilbake, settes i lag, orden (igjen). 2. (J~ som
kan reduseres. 3. som kan innskrenkes, redu
seres (ogs. -ty), -tif a. (JT reduksjons-, reduserende.
-tion f. 1. X det å la (lemmer) i ledd igjen. 2.
Q" reduksjon. 3. innkoking, avdamping. 4. re
duksjon, redusering, innskrenkning, formmskelse;
v 7 reduksjon (t. enklere uttrykk); omgjøring
til ens benevning: des francs en centlmes;
log. å I’impossible, å l’absurde bevis tor at
n. er umulig, urimelig. 5. reduksjon (av tegning,
statue), uttøring i mindre målestokk. 6. «T ut
settelse (tor enkelt instrument, enkelt stemme).
7. undertvingelse. réduire [redui-r] v. 1. jf
bringe tilbake (i den naturlige stilling); sette i
ledd. 2. en gjøre til (støv, pulver, aske osv.);
gjøre til, omsette i (en annen mynt-, målenhet):
les francs en centimes. 3. §/ redusere, bringe
tilbake (t. det enkleste uttrykk); au méme
dénominateur gi samme generalnevner; (-f)
en (triangles) omgjøre til, dele i (trekanter).
4. 0* redusere. 5. koke (dampe) inn. 6. tremstille
(utføre) i forminsket målestokk. 7. i utsette
(for enkelt instrument, enkelt stemme). 8. inn
skrenke, minske; å rien gjøre til intet, gjøre
det av med; & les voiies minske seil. 9.
tvinge, nøde, få (å til); au silence, å la
raison, au désespoir få til å tie, få til fornuft,
drive til fortvilelse; q. å son devoir tvinge
en t. å gjøre sin plikt. 10. tvinge, temme; un
derlegge sig. 11. se en bli til; se å trekke
sig tilnake til (ensomhet); innskrenke sig til
( = nøies med el. bare bestå i); svinne inn til;
underkaste sig, finne sig i (n.). réduit [reduij
m. 1. avsides (liten) bolig; krok. 2. X reduit,
indre skanse.
réduplic|atif [redyplik-] a. (& m.) gr. gjen
tagelses-, (ord) som betegner en gjentagelse.
-ation f. gr. reduplikasjon, fordobling (av sta
velse, bokstav); gjentagelse (av ord).
réédif|ication f. gjenopbygging. -ier v. bygge
op igjen; fg. gjenoprette.
réediter [reeditej v. utgi på ny.
reel [reælj I. a. 1. virkeiig, sann, reell (ogs. ty);
jur. reell; saisie -le beslagleggelse av fast eien
dom; offre -le tilbud om rede penger. 2. pålitelig,
grei, redelig, reell. 11. m. det virkelige, virkelighet.
réé|lection [-læksjo] f. gjenvalg. -ligible
[-li3i(-)t>l] a. som kan gjenvelges. -lire [-li-r] v.
gjenvelge.
réellement [reælmÅ] av. virkeiig; jur. saisir
legge beslag p. fast eiendom.
réer [ree] v. skrike (om hjort).
réexpéd|ier [reæksped-] v. avsende igjen;
sende tilbake, -ition f. ny avsending; tilbake
sending.
réexport| ation [reæksport-] f. gjeninnførsel.
-er v. utføre (innførte varer) igjen.
réfaction [refaksjo] f. vederlag, prisavslag
(for dårlige varer); avdrag i toll (for havarerte
varer). re|faire [r(o)|fæ-r] v. 1. gjøre (lage, ut
føre) igjen; gjøre om, gjenta; q. president
gjøre en tii p. igjen; ses dents, ses plumes
skifte (få nye) tenner, fjær; (om hjort) sa
tete, son bois få nye takker. 2. gjøre (lage)
om, omarbeide; sy om; c’est å det kan (el.
må) gjøres om; man må begynne forfra. 3.
gjøre i stand igjen; bøte, reparere; komme sig
op igjen: sa fortune, sa santé; styrke, gi
friske krefter: un malade. 4. opkoke, -steke.
5. F narre, bedra (de for). 6. (kortspill) gi om.
7. se gjøres om; gjentas; skape sig om (sin
karakter); styrke sig, komme t. krefter; få n.
å styrke sig på, n. å leve av; vinne tilbake.
-fait [-fæ] I. perf. part. av -faire. 11. m. 1. (hjorts)
nye takker. 2. uavgjort (kort)spill (hvor de
spillende står likt).
refaucher [r(o)foJe] v. slå (gress) annen gang.
réfecjtion [refæk-J f. 1. ombygging, reparasjon.
2. styrkelse (v. mat el. søvn). 3. måltid (i klos
ter), -toire m. spisesal (i kloster).
re|fend [r(o)|fÅ] m. kløving, spalt(n)ing; bois
de bord, planker; B lignes de (avpussede)
fuger; (mur de) skillevegg; pierre de
hjørnesten, -fendre [-f’Å-dr] v. kløve igjen;
kløve (sage) p. langs.
refér|é m., jur. (ansøkning om) foreløbig av
gjørelse. -ence f. 1. henvisning; ouvrage de
njelpe-, handbok. 2. referanse, anbefalings
brev). 3. prøvebok (m. tøiprøver). -endaire
[-Ådæ-r] I. m.; grand storseglbevarer. 11. a.
conseiller refererende (innberettende) assessor.
-endum [ændom] m. folkeavstemning, -er v.
1. qc. å henføre n. til, sammenholde n. med.
2. jur. un serment å overføre plikten t. å
avlegge ed (på motparten). 3. jur. en å gi
innberetning til. 4. se å henføres til; stå i
forbindelse med, vedkomme; se (el. s’en)
å henholde sig til, påberope sig.
refermer [r(o)færme] v. lukke (igjen).
referrer [r(ojfære] v. sko (hest) igjen; sette
ny dopp på.
refeuilleter [r(o)fojte] v. bla igjennem (igjen).
réfléch|i [reflej-] I. part. 11. a. 1. "f &. ty
tilbakebøid. 2. gr. refleksiv, tilbakevirkende.
3. overlagt, -veiet, gjennemtenkt. 4. (efter)-
tenksom; sindig, -ir v. 1. kaste tilbake (lys,
lyd); stråle tilbake; avspeile. 2. bli kastet
(stråle) tilbake (mest fg.). 3. overveie, tenke
etter, tenke sig om; sur, å overveie, tenke
over (n.); donner å å q. gi en n. å tenke
på (stoff t. ettertanke). 4. se bli kastet til
bake, stråle tilbake, avspeile sig; f & ty bøie
sig tilbake, -issement m. tilbakekasting (av lys,
lyd). réflec|teur [reflæk-] I. m. reflektor; lampe
skjerm. 11. a. (f. -trice) tilbakestrålende, reflekte
rende; refleksjons-. re|flet [ro|flæ] m. gjenskinn,
avglans (ogs. fg.), refleks, -fléter L-flete] v.
kaste tilbake (lys); sur gi gjenskinn på,
kaste skjær (glans) over (ogs. fg.); se gi
gjenskinn; (av)speile sig (ogs. fg.).
refleurir [roflori-r] v. blomstre igjen; fg.
blomstre op.
réflex|e [reflæks] I. a. 1. (opt.) fremkalt ved
refleks, refleks-. 2. (om handling, bevegelse)
uvilkårlig, ufrivillig, refleks-. 11. m. refleks
bevegelse. -ibilité f., (fysikk) den egenskap å
kunne kaste, stråle tilbake, -ible a. som kan
kastes tilbake, -ion f. 1. tilbakekasting, -strå
ling, refleksjon. 2. ettertanke, overveielse, -legg,
refleksjon; betraktning, tanke; homme de
betenksom mann, refleksjonsmenneske; sans
übetenksom, uoverlagt; obéir sans lystre
blindt; faire (sur, å qc.) overveie, -legge
(n.); faire que betenke at; faire des -s grunde
på; toute faite alt vel overveiet; å la v.
nærmere overv., ettertanke; (ogs.) når De
tenker Dem om.
reflu|er [rofly-] v. strømme (flyte) tilbake
(ogs. fg.). -x"[-J m. ebbe, fjære.
re|fondre [r(o)|fa-dr] v. støpe om; fg. (ogs.)
omforme, -arbeide, -skape; & fortømre.
-fonte [-fo-t] f. omstøping; fg. (ogs.) omarbeiding;
.& fortømring.
réform|able [reform-] a. som kan (el. bør)
omdannes (forbedres, avhjelpes). -ateur, -atrice
s. & a. forbedrer, reformator; forbedrende,
reformerende. -ation f. 1. omdannelse, forbed
ring; avhjelp; (rel.) la R- reformasjonen. 2.
ompreging. -e [-] f. 1. forbedring, reform;
(de la discipline) gjenoprettelse av (en geistlig
ordens) tukt; (rel.) la R- reformasjonen; den
reformerte kirke. 2. forbedring (av levevis);
innskrenkning, (inn)sparing; se mettre (se
jeter) dans la begynne et bedre liv; mettre
la dans begynne å spare i (husholdning).
3. X avskjedigelse, kassering; congé de
kassering p. grunn av udyktigbet (til tjeneste);
mettre en mønstre ut, kassere; -s, (chevaux
de) kasserte hester. -é I. perf. part. 11. a. &
s. (rel.) reformert. 111. m. ordensbror av en
forbedret (strengere) regel, reformer [r(o)forme]
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>