Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - R - revirement ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
305 nen
revirement
revir|ement [r(o)vir|mÅ] m. (ny) vending
(især &); fg. omsiag, skifte, forandring; f
(de fonds) avregning, -er v. •& (de bord)
vende igjen; fg. sale om.
revis|able [r(o)viz-] a. som kan revideres. -er
v. efter-, gjennémse, revidere, -eur m. revisor.
-ion f. efter-, gjennemsyn, revisjon; typ. siste
korrektur; X conseil de revisjonsrett (over
rett); sesjon.
revivif|ication [r(o)vivif-] f. gjenophvelse (ogs.
fg.); (J berøvelse av surstoff (reduksjon) -ier
v. gjenoplive (ogs. fg.); <J ta bort surstoff.
revivre [r(o)vi-vr] v. 1. levne op (igjen), fa
nytt liv, leve på ny; fg. (ogs.) fornyes, gjen:
oplives, blomstre op igjen; faire fa liv i
igjen; fg. fornye, gjenreise; gjøre gjeldende
igjen; bringe t. ære igjen; opfriske (farve). 2.
sa vie leve sitt liv om igjen.
révocjable [revok-] a. som kan tilbakekalles
(opheves); avsettelig. -ation f. tilbakekalling,
ophevelse; avsettelse. -atoire a. tilbakekallings-,
ophevelses-.
revoi|ci [r(o)vwa|si], -lå av. her (der) er . . .
igjen; me -ei her er jeg igjen; le -lå malade
nu er han syk igjen.
revoir [r(o)vwa-r] I. v. 1. se ig]en, gjense;
igjen gå til(besøke). 2. se igjennem, efter;
des épreuves lese korrektur. 11. m. gjensyn;
au på gjensyn, far vel; adieu jusqu’au
far vel til vi ses.
revoler [r(o)vole] v. flyve igjen; flyve (el.
skynde sig) tilbake.
révolt|ant [revolt-] a. oprørende. -e H *•
oprør (ogs. fg.), opstand. -é I. a. 1. oprørsk.
2. oprørt (de over). 11. s. oprører. -er v. bringe
t. oprør; fg. oprøre; se gjøre opr.; fg. bli
oprørt, forarget (contre på, over); faire
sette i oprør. .
révolu [revoly] a. (om omløp, periode) full
endt, utløpen; 5 ans -s 5 hele ar, 5 års forløp;
fylte 5 år. -tion f. 1. (planets) omløp; (års
tiders) veksling, følge. 2. ty & © omdreining.
3. omveltning (av tilstand); statsomveltn.,
revolusjon; la R- den franske r. -tionnaire
[-sjonæ-r] a. & m. omveltnings-, revolusjonær,
revolusjons-; revolusjonsmann. -tionner v. 1.
få til å gjøre revolusjon; omdanne (i bunn og
grunn), omkalfatre; forville, sette i sterk be
vegelse. 2. (se) gjøre revolusjon.
revolver [revolvæ-r] m. revolver.
revomir [r(o)vomi-r] v. 1. kaste op (gi fra sig)
igjen (ogs. fg’.). 2. kaste op (brekke sig) igjen.
révoquer [revoke] v. 1. tilbakekalle, opheve,
ta tilbake. 2. avsette, avskjedige.
revue [r(o)vy] f. 1. gjennem-, eftersyn; faire
la (sa) se efter; faire la (une) de, passer
en (qc.) se igjennem (efter), gå igjennem.
2. X mønstring, hærskue, revy; faire la, passer
la (une) holde r.; faire la de, passer en
mønstre (tropper), mønstre; passer en
(ogs.) bli mønstret, passere r. 3. revy, tidsskrift;
oversikt. 4. (dramatisk) revy. 5. F nous sommes
gens de vi får lett anledning (høve) t. a
ses igjen.
rez [re] pp. pied, terre, å de terre
like ved (i høide med) jorden, rez-de-chaussée
[retjose] m. første (nederste) etasje.
rhabill|age [rabij-] m. istandsetting, utbedrmg;
fg. lappverk, -er v. 1. sette i stand, utbedre;
fiske op (reie) (møllesten); fg. gjøre (feil) god
igjen, pynte på. 2. klæ på igjen; klæ op. -eur,
-euse s. 1. istandsetter, reparatør. 2. = re
bouteur.
rhénan [renÅ] a. rhinsk, Rhin-.
rhét|eur [ret-] m. (i oldtiden) retor, taler;
lærer i veltalenhet; (nu) svulstig taler, frase
maker. -oricien [-orisjæ], -ienne I. s. 1. retoriker,
talekunstner. 2. elev i nest øverste klasse. 11.
a. retorisk, -ique f. 1. retorikk, talekunst, (lære
om) veltalenhet; (classe de) nest øverste
klasse (i høiere fr. skole); faire sa gå i nest
20 Fransk-norsk.
øverste k. 2. F «veltalenhet», overtalelsesforsøk;
ordskvalder.
rhingrave [rægra-v] s. 1. ringreve, -grevinne.
2. (f.) pludderbukser.
rhinocéros [rinosero(-)s] m., & 1. nesehorn.
2. de mer narhval. 3. nesehornsbille.
rhododendron [rododædro] m., -f- rododen
dron; des Alpes alperose.
rhombe [ro-b] m., ty rombe. 11. a. rombisk,
rombeformet.
rhubarbe [rybarb] f. 1. f rabarbra. 2. r.-rot.
rhum [rom] m. rom (drikk).
rhumat|isant [rymat|izÅ] a. & s. som lider
av revmatisme, revmatisk (pers.), -isé a. =
-isant. -ismal [-ismal] pl. -aux, a. revmatisk.
-isme m. revmatisme, verk, gikt. rhume [rym]
m. forkjølelse, katarr; de cerveau snue.
rhum(m)erie [romri] f. romfabrikk.
rhythm . . . [ritm] = rythm . . .
riant [ri(j)Å] part. (av rire) & a. 1. leende,
munter. 2. smilende, tiltalende.
ribambelle [ribÅbæl] f. lang rekke, regle, hop,
haug.
ribot|e [ribot] f. rangel, turing; faire (une)
= riboter; se mettre en drikke sig full.
-er v. svire, ture, rangle, -eur, -euse s. rangle
fant, kvinne som rangler.
rican|ement [rikan-] m. flir, hånlig latter,
-er v. kaldflire, le hånlig, -erie [-ri] f. = -ement.
-eur, -euse s. & a. spottefugl; flirende, spotsk.
ric-å|-rac [rikajrak], ric [-rik] av. punktlig,
til siste øre.
richlard [rir-], -arde s. riking, rik kone. -e
[-] I. a. rik (en på); fg. (ogs.) fruktbar; kostbar;
F glimrende; å millions grunnrik; étre
de eie; rime fyldig rim (av likelydende
stavelser). 11. m. rik (mann); bib. le mauyais
den rike mann. -ement [-mÅ] av. 1. rikt;
rikelig; rimer rime fyldig. 2. F uhyre, «frykte
lig» : laid. -esse f. 1. rikdom; pl. (ogs.) skåtter.
2. fg. rikdom, fylde; fruktbarhet; kostbarhet,
prakt, -issime [-isim] a. grunnrik.
ricin [risæ] m., s> ricinus; huile de ameri
kansk olje.
ricoch|er [rikof-] v. (om n. som kastes, pro
jektil) hoppe, sprette op (videre), rikochettere;
fg. sur q. gå ut over en. -et m. 1. rikochett
(skudd); faire des -s slå smutt (flyndre) (el.
= ricocher). 2. fg. rekke (av hendelser); til
bakevirkning, (indirekte) følge; par pa en
omvei, indirekte.
rlctus [rikty(-)s] m. (bred) åpning av munnen;
seip (slep).
rid|e [ri(-)d] rynke (i huden); fg. (ogs.) fold,
fure. -eau m. 1. gardin, forheng; (senge)omheng;
tirer le dra g. for (el. fra); tirer le sur
(fg.) kaste et slør (dekke) over. 2. (for)teppe;
de fond bakteppe; de manæuvre mellem
aktsteppe; lever (baisser) le la t. gå op
(ned); piece, lever de enaktsstykke (som
man begynner med). 3. fg. vegg, tett rekke
(om det som sperrer utsikten): de collines;
former stenge (utsikten).
ridelle [ridæl] f. (vogn)grind.
rider [ride] v. I. rynke, fure (huden); gi
rynker; fg. (ogs.) kruse. 11. •& klosshale, stiv
hale. „ , .
ridicul|e [ridikyl] I. a. latterlig. 11. m. 1. det
latterlige, latterlighet; (en) latterlig side; d’un
achevé, d’un parfait (du dernier) høist
(ytterst) latterlig; donner, preter un å q.
gjøre en latterlig; se donner un —, des -s
gjøre sig latterlig; préter au gi stoff t. latter;
tomber dans le bli latterlig; tourner, trad
uire en gjøre latterlig. 2. spott. 3. = réticule
(1). -iser v. gjøre latterlig.
rien [rjæ] I. pr. (m.) 1. noget (som helst);
sans dire ut. å si n.; est-il de plus beau?
fins det n. skjønnere? 2. (med ne ved verbet;
ut. ne i ufullstendig setn. el. hvor ikke er
direkte knyttet t. verbet) ikke noget, intet,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
