Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - R - rouleur ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
rouleur 310 ruiner
des -s som det var smurt. 2. (bokbinders) rulle
(t. forsiringer); spore (t. kakebaking). 3. meter
mål (i kapsel). 4. rulett (hasardspill). 5. rullestol.
-eur m. 1. tønnetriller; arbeidsmann som triller
jord osv. (p. trillebår); handverkssvenn som
går fra plass t. plass; en som skaffer håndverks
svenner plass; F landstryker, vagabond; fille
sanker; kjeltring, bedrager; de cabarets en
som renner p. kaféer. 2. & bladvikler. 3. &.
rullebøtte (skib). 11. a. (f. -euse) 1. omreisende;
som driver omkring. 2. & bladviklende. -euse f.
I. i bladvikler. 2. (gate)tøs, trekktøs. -ier I.
m. fraktemann, kjører. 11. a. frakt-, spedisjons-.
-iére f. (kjørers) bluse, -is m. slingring (især .&);
F avoir du slingre (om pers.), -oir m. rulle
stokk (i visse handverk), -otte f. (gjøgler-,
sigøiner)vogn; F vogn; vol åla vogn-, (frakt)-
godstyveri.
roumain [rumæ] I. a. (& m.) rumensk (sprog).
11. s. R- rumenier(inne).
roupie’ [rupi] f. rupi (ostindisk mynt).
roup|ie a [rup-] f. nesedrypp. -ieux a. & s.
(pers.) m. dryppende nese.
roupill|er [rupij-] v. halvsove, dorme, -eur,
-euse s. en som halvsover; syvsover.
roure [ru-r] m. = rouvre.
rouss|åtre [rus-] a. rødlig. -e [-] a. & s. (f.)
se roux. -eau a. & m. rødhåret (menneske);
rødtopp. -elet [-læ] m. sukkerpære. -eur f.
(hårs, skjeggs) rødhet; (tache de) fregne.
-i I. a. & m. svidd (lukt); sentir le lukte
svidd; ha kjetterske (dristige) meninger. 11. m.
F politispion, -ir v. 1. gjøre rødlig; svi. 2. (se)
bli rødlig; bli svidd.
rout|e [rut] f. 1. (lande)vei; grande stor-,
landevei; alfarvei (ogs. fg.) nationale, royale
storvei, kongsveien. 2. vei(retning), rute, bane
(ogs. fg.), kurs (ogs. •&); en underveis, på
veien; avsted! fremad! kjør! (p. jernbanen)
ferdig! se mettre (2 og 11), rester (2); faire
reise, kjøre, seile; sette kursen; faire fausse
gå feil, komme p. gal vei (ut av sin kurs, p.
villstrå); vike av fra retningen, styre en annen
kurs; prendre la de gi sig på vei til, styre
kursen mot; prendre sa par legge veien over.
-ier I. a. vei-, landeveis-; carte -iére vei-, reise
kart. 11. m. 1. samling av sjøkarter, handbok
for sjøfarende. 2. omflakkende pers., landstryker;
landeveissyklist. 3. (gammel) praktikus, -iére f.
gatetøs. -ine f. ferdighet, øvelse, rutine; (gam
mel) vane, slendrian, -iné a. øvet, rutinert.
-inier [-inje] I. a. vane-, rutinemessig. 11. m.
en som har handverksmessig øvelse; vane
menneske.
rouvieux m. & a. skabb (h. hest, hund)
skabbet.
rouvre [ru-vr] m. f> rødeik.
rouvrir [ruvri-r] v. 1. åpne igjen; slå (øinene)
op igjen; rive (sår) op (ogs. fg.). 2. åpnes (lukke
op) igjen: le théatre -rira dans 3 mois.
roux, rousse [ru, rus] I. a. rød(gul); rød
håret; bétes -sses kron-, då-, rådyr; vent —,
vent skarp (og tørr) vårvind. 11. s. 1. rød
håret (menneske). 2. (m.) rødgul (-blond) farve;
étre d’un ardent ha ildrødt hår (og skjegg).
3. (m.) brunet smør. 4. F la -sse politiet.
royal [rwAjal], pl. -aux, I. a. kongelig, konge
(ogs. fg.); prince kronprins. 11. m. pl. les
-aux de kongelige (tropper), -e [-] f. fippskjegg.
-isme m. kongeligsinnethet, rojalisme; monarkisk
parti, -iste a. & s. kongeligsinnet, rojalist(isk).
roy|aume [rwAj|o-m] m. kongerike, konge
dømme; rike (ogs. fg., rel. & poet.), -auté f.
kongeverdighet, -dømme; fg. overhøihet, stor
makt.
R. P. = réponse payée; (kat.) = révérend
pére.
R. s. v. p. = réponse, s’il vous plalt svar
utbedes (s. u.).
ru [ry] m. bekk, grøft.
ruade [rqa(*)d] f. spark bakut (om hest); fg.
(plutselig) utfall, angrep, grovhet; détacher,
lancer une slå bakut, sparke (å q. en).
ruban [rybÅ] m. 1. (smalt) band; strimmel,
remse, stripe; (de route) vei som snor (strek
ker) sig som et band. 2. (ordens)bånd; rouge
rødt b. (for riddere av æreslegionen). ruban|é
[ryban-] a. likesom et b., band-, -er v. 1. for
syne m. band. 2. skjære (dele) i strimler, -erie
[-ri] f. båndfabrik(asjon), -handel, -ier, -iére I. s.
båndvever(ske), -handler(ske). 11. a. band-:
industrie -iére.
rubé|faction [rybe|faksjo] f. f rødhet (i hu
den). -fiant [-fjÅ] a. & m. (middel) som gjør
huden rød, irriterer huden. -fier [-fje] v. f
gjøre rød, irritere (huden). rubescent [rybæ(s)sÅ]
a. rødlig, rødmende.
rub|icond [ryb|iko] a. høirød (om ansikt).
-is m. rubin (ogs. fg. om høirød farve); faire
sur l’ongle drikke ut til siste dråpe; (payer)
sur l’ongle til siste øre. rubrique [rybrik] f.
1. rødkritt. 2. (røde) titelbokstaver; (i lovbok)
titel, overskrift; (i bønnebok) overskrift (over
avsnitt). 3. (lov)paragraf; rubrikk. 4. trykk
stedsangivelse (i bok); stedsangivelse (for avis
nyheter). 5. F metode, regel, skikk; knep.
ruch|e [ry/] f. 1. (bi)kube (ogs. fg.); (bi)sverm
(ogs. fg.). 2. ruene, (krusede) strimler (t. dame
pynt). -er I. m. bihave. 11. v. 1. legge i legg,
kruse. 2. besette m. strimler (rucher)T
rud|e [ry(-)d] a. 1. rå, udannet; mæurs -s.
2. (for følelsen) ru, grov, hard; (for smaken)
ram, besk; (for øret) skurrende, grov, hard;
(for synet) frastøtende, barsk. 3. drøi, hard,
streng, morsk, übehagelig: hiver —; sterk,
voldsom: coup —. 4. (om pers.) hard, streng
(å imot). 5. ujevn, humpet, vanskelig, bratt:
chemin —. 6. vanskelig (å overvinne), farlig,
veldig: adversaire. 7. vanskelig å tro på,
utrolig: c’est un peu det er (temmelig) drøit.
-ement [-mÅ] av. hardt, grovt; voldsomt, veldig;
aller en besogne arbeide kraftig, henge i;
y aller ta ordentlig fatt, ikke legge fingrene
imellem. -esse f. 1. råhet (i seder). 2. ruhet,
hårdhet, grovhet (ogs. for syn og hørsel); ram
het. 3. drøihet, strenghet, vanskelighet. 4.
hårdhet, barskhet (i vesen). 5. hårdhet, grovhet,
det harde, grove (i tale el. utføring); de
langage ufint sprog.
rudimen|t [rydimÅ] m. 1. pl. første begynnel
sesgrunner. 2. (latinsk) begynnerbok; en étre
encore au være en begynner i faget; ren
voyer q. au sette en p. skolebenken, erklære
en for uduelig i sitt fag. -taire [-tæ-r] a. 1. som
hører t. begynnelsesgrunnene, elementær. 2.
i & rudimentær, uutviklet.
rud|oiement, -oyement [ryd|wa(j)mÅ] m. hard
medfart; skamskjelling, -oyer [-waje] v. fare
ille med; skamskjelle.
rue [ry] f. 1. gate; en pleine p. apen g.;
de traverse tverrgate; cette historie court
les -s er kjent av allverden (se ogs. courir B 3);
vieux comme les -s eldgammel, gammel som
alle haugene; les -s en sont pavées det er det
fullt op av; det er ganske almindelig. 2. gang
(i grube). ruelle [ruæl] f. 1. strede, smau. 2.
(de lit) gang mell. sengen og veggen.
ru|er [ru;-] v. 1. F å tort et å travers slå
løs i blinde. 2. slå bakut. 3. se (sur) kaste
sig (over), gå løs (på), -eur, -euse a. & s. (dyr)
som slår bakut.
rug|ir [ry3~] v. (om ville dyr) brøle, hyle;
fg. (ogs.) larme, rase. -issement m. brøl; fg.
(ogs.) larm, raseri, hyl.
rug|osité [ryg-] f. ruhet, rynkethet, ujevnhet.
-ueux [-ø] a. ru, rynket.
ruin|e [ruin] f. 1. sammenstyrtning, (for)fall;
fg. (ogs.) ruin, undergang, ødeleggelse; en i
ruiner, i forfall, ødelagt; tomber, s’en aller en
forfalle; marcher (courir) å sa gå sin
underg. i møte. 2. (mest pl.) ruin(er), (bygnings-,
fortids)levning(er). -er v. få t. å styrte sammen,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
