- Project Runeberg -  Fransk-norsk ordbok /
321

(1933) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - sergent ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

321 service
sergent
sergent [særgÅ] m. 1. de ville (politi
betjent. 2. X sersjant. 3. skruetvinge. major
m. X stabssersjant, sergot [særgo] m. politi
konstabel, «purk».
sériciculture [serisikyltyr] f. silkeavl.
serie [seri] f. 1. rekke(følge). 2. avdeling,
klasse, serie.
sérifeusement [serj-] av. 1. alvorlig, i (for)
alvor; alvorlig talt. 2. alvorlig, ivrig: travailler
—. 3. alvorlig, betenkelig, i høi grad. -eux I.
a. 1. alvorlig, alvorsfull; couleur -se alv. (mørk)
farvé. 2. alvorlig, opriktig; alvorlig ment; som
mener det alvorlig; vous n’étes pas det
mener De ikke. 3. virkelig: dette -se. maison
es solid forretning. 4. alvorlig, viktig; be
tenkelig. 11. m. 1. alvor; prendre qc. au
ta n. alvorlig; prendre dans le ta for alvor.
2. alvorlig (rolle)fag.
serjin [s(o)r-], -ine I. s. 1. Ss sisik; (canari,
des Canaries) kanarifugl. 2. tosk, fehode. 3.
(m.) F konstabel. 11. a. tosket, enfoldig. -iner
v. 1. un air å un oiseau spille en melodi
for en fugl, lære en fugl en m:; fg. qc. å q.
banke (terpe) n. inn i en. 2. lære (fugl) å synge;
fg. terpe med (en); plage m. snakk; ta v. nesen.
-inette [-inæt] f. 1. fugleorgel, liten lirekasse.
2. (om pers.) lirekasse (en som gjentar n. meka
nisk, synger ut. uttrykk).
seringa(t) [s(o)ræga] m. <s> (uekte) jasmin.
seringu|e [s(o)ræ-g] f. 1. (liten) sprøite; å
lavement klysterspr. 2. F skrekkelig (kjedelig)
menneske; vrøvl, tøis. -er v. (inn-, ut-, over)-
sprøite; rense v. innsprøiting.
serment [særmÅ] m. ed, edelig erklæring;
faux falsk ed, mened; par (sous) med
(under) ed; faire (de) gjøre, ed (på), sverge;
preter gjøre ed; se rendre (A. 1); prendre
å ta i ed; prendre å foi et å la en sverge
troskapsed.
sermon [særmo] m. preken; fg. formanings
tale, (gardin)preken; aller au gå i kirken;
faire (debiter, prononcer) un holde en p.;
(bibl.) le sur la montagne bergprekenen.
sermonnjaire [særmon-] I. a. preken-. 11. m.
1. prekensamling, postill. 2. fortåtter av prekener
-er v. (q.) holde (gardin)prekener (for en),
lese (en) teksten, lekse op for. -eur, -euse s.
moralpredikant.
séro|sité [-zite] f. f serøs (vannaktig) væske.
serpe [særp] f. have-, krumkniv; (fait) å la
—, å coups de klosset (laget).
serpent [særpÅ] m. 1. Ss slange (fg. om dje
velen el. menneske); å lunettes brillesl.;
å sonnettes klappersl.; cassant, de verre
stålorm; fg. réchauffer un dans son sein
nære en sl. ved sin barm; langue de giftig
tunge; les -s de la calomnie baktalelsens ond
skap. 2. fg. slange, ting som slynger sig. 3. i
serpent (blåseinstrument); s.-blåser. serpent|aire
[særpÅt-] m. Ss slangefalk. -eau m. 1. slange
unge. 2. svermer (fyrverkeri), -er v. slynge
(bukte) sig; monter en -ant slynge sig opover.
-in I. a. slangeaktig, slange-; langue -e giftig
tunge; uthengende t. (p. hest). 11. m. 1. slange
rør (kjøle- el. varmerør). 2. papirslange (leketøi).
-ine f. serpentinsten.
serpilliére [særpijæ-r] f. 1. sekke-, pakkstrie.
2. striforklæ.
serpolet [særpolæ] m. <f< vill timian.
serr|e [sæ-r] f. 1. veksthus; (chaude) driv
hus; fg. fruit de chaude (åndelig) drivhus
plante. 2. (sammen)pressing, trykk; (vin)persing.
3. (rovfugls) klo (ogs. fg.); F avoir la bonne
ha en kraftig neve; fg. være gjerrig; være skarp
(i kritikk). 4. .& garneringsplanke. -é I part. &
a. 1. gjemt (p. et sikkert sted). 2. klemt, sam
mensnørt, strammet. 3. trengt, hardt forfulgt.
4. stram. 5. trang, smal. 6. tett: bataillons
-s, pluie -e. 7. (om stil el. forfatter) sammen
trengt, fyndig; logique -e streng logikk. 8. (om
pers.) knipen, nærig; innesluttet, tilknappet.
21 Fransk-norsk.
11. av. 1. sterk, kraftig, fast; t. gagns; mentir
lyve frekt. 2. jouer spille forsiktig; fg.
gå forsiktig til verks. serre|-file m. & a. siste
mann (skib) i rekken; en bakerst. frein
m. bremser, bremsevokter. joint m. skrue
tvinge, -ment m. 1. sammentrykking, klemming;
de cæur beklemthet, otte. 2. demning, av
sperring (i grube). papiers m. hylle t. pa
pirer. serrer [sære] v. (se ogs. serré) 1. gjemme,
lukke inne (ned); stenge (sperre) inne; kjøre
inn (høi, korn). 2. klemme, trykke, klemme
inne, gjøre trangere; q. dans ses bras (om)-
favne en; contre son cæur trykke til sitt
h.; la queue stikke h. mell. benene; la
main å q. trykke i hånden; (i brev) je vous
-e (cordialement) la main vennlig (hjertelig)
hilsen, Deres hengivne; -ez-lui la main de ma
part hiis ham vennlig fra mig. 3. snøre sammen,
stramme; les næuds de l’amitié knytte
vennskapets band fasteré; les pouces å q.
sette tommeskruer på en; fg. gå sterkt inn
på en, tvinge en t. å tilstå; •& une voile
beslå (gjøre fast) et seil. 4. trenge sammen
(ogs. fg.: son style), stille tett sammen;
les dents bite t. sammen; son écriture
skrive tett(ere); (les rangs) slutte geledene;
(i spill) son jeu holde brikkene samlet; spille
forsiktig; I’éperon å un cheval gi en h. av
sporene; se botte (I. 1). 5. gå tett op til, holde
sig tett op til; (de pres) trenge (forfølge,
angripe) hardt, trenge sterkt inn på; & le
vent knipe op imot vinden. 6. se strammes;
snøre sig sammen; snøre sig (om livet); trykke
sig, gå nær (contre op til, inn til); rykke (tettere)
sammen; se la main håndtas. serre-téte m.
hodetørklæ; kalott. serrur|e [særy-r] f. lås;
å combinaisons, å secret hemmelig 1.; å
ressort smekkl.; brouiller la baklås;
fg. brouillée som har en skrue løs. -erie [-ri]
f. (låse)smedhåndverk, smedarbeide. -ier m.
(låse)smed.
sertir [særti-r] v. innfatte (edelsten); samle,
innfalse (jernsaker). sertiss|age [særtis-] m. inn
fatning (av edelsten), -eur m. en som innfatter
(edelst.). -ure f. innfatning (av el. om edelst.).
serum [serom] m. f serum.
servage [særva-3] m. livegenskap; trældom.
serval, pl. -s, [særval] m. Ss panter.
serv|ant [særv-] I. a. tjenende. 11. m. 1. X
kanoner. 2. (i ballspill) opgiver, server, -ante
f. 1. (tjeneste)pike; (som høflighetsuttrykk el.
fg.) tjenerinne; je suis votre (ogs.) nei takk
skal De ha! 2. side-, anretningsbord. 3. støtte
(især und. vognstang). -e [-] se serf. -iable
!-ja(-)bl] a. tjenstvillig. -ice m. 1. tjeneste
(tjenende stilling); escalier (porte) de kjøk
kentrapp (-dør); entrer au (en) —, se mettre
au (en) gå i (ta) t.; entrer au (ogs.) ta
t. i hæren; de I’État statstj.; de tjenst
gjørende (v. hoffet el. X); £tre de ha t.;
X (ogs.) ha vakt; avoir 30 ans de ha tjent
(stått i tjenesten) 30 år; faire son utføre
sin embedsgjerning (el. sin militært.); des
grands n’est pas héritage å tjene de store er
et utakknemlig arbeide; (høflighetsut
trykk:) (je suis, ma voiture est) å votre
(jeg er, min vogn står) til (Deres) t.; qu’y a-t-il
pour votre hvad kan jeg tjene Dem (være
til t.) med? 2. tjeneste, opvartning; de la
table (bord)opvartn.; des écuries stallt.;
avoir le lent være sen t. å varte op; le
de ce maitre est dur, ce maltre a un dur
tjenesten hos denne herre er hard. 3. tjeneste,
forvaltning, styre; (i smstn.) -vesen; dela poste
postvesen. 4. rel. de Dieu det å tjene Gud;
gode gjerninger; geistlig stilling; (divin)
gudstjeneste. 5. tjeneste, nytte, gagn; de (d’un)
bon brukbar; hors de übrukelig; l’estomac
lui refuse le hans mave vil ikke fungere,
han har vondt v. å fordøie; les jambes lui
refusent le benene svikter ham, han kan

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:24:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frno1933/0325.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free