- Project Runeberg -  Fransk-norsk ordbok /
336

(1933) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - supplanter ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

336 surcouper
supplanter
supplanter [syplÅte] v. (q., qc) fortrenge
(en, n.), trenge unda, ta (ens) stilling.
supplélance [syple-] f. 1. erstatning (av n.
manglende). 2. suppleantstilling, vikariat, -ant
I. a. som er i stedet for, supplerende; professeur
ekstraordinær (midlertidig) p. 11. s. suppleant,
varamann, stedfortreder(ske). -er v. 1. sette
(være) i stedet for; legge (det manglende) til,
utfylle, gjøre fullstendig, supplere. 2. q.
trede i ens sted midlertidig. 3. a utfylle,
gjøre fullstendig, bøte på. -ment m. tillegg,
supplement; tilskudd, tilleggsbetaling; tilleggs
billett; supplement, -mentaire [-niAtæ-rJ a.
utfyllende, tilleggs-, supplement- (ogs. V);
crédit tilleggsbevilgning. -menter v. betale
suppl|iant [sypl|i(j)Å] a. & s. (ydmykt) be
dende, bønnfallende. -ication f. ydmyk (inn
stendig) bønn. -ice m. 1. (legemlig) straff;
(dernier) dødsstraff; condamner au dernier
- dømme t. døden; de la corde henging;
rel. -(s) éternel(s) helvetesstraff. 2. (forferdelig)
lidelse, kval; étre au lide meget ha store
smerter; være i stor angst; være fortvilet (som
p. glør); mettre au gjøre fortvilet. -icier
f-isie] v. henrette; pine. -ier v. be (ydmykt),
bønnfalle, trygle (de m. inf., que om a); je
vous en -e jeg ber Dem innstendig om det.
-ique f. bønnskrift, ansøkning, søknad; F bønn.
support [sypo-r] m. 1. støtte, underlag;
stativ, henger; T (d’assemblage) knekt.
2. fa. støtte (hjelp; forsvarer), support able
[syport-1 a. utholdelig, t. å holde ut; tålelig,
fiogenlunde god; undskyldelig, tilgivelig; cela
n’est pas (ogs.) det er utilgivelig (a, dans
for), -er v. 1. støtte, bære (en vekt); fg. bære
(utgift, tap, følger av n.). 2. holde ut, motstå,
tåle. 3. finne sig i, bære over med, ha tal med.
suppos|able [sypoz-] a. som kan formodes
(tenkes); sannsynlig, -é part., a. (& pp.) i.
(a. efter s.; uf. som pp. foran s.) forutsatt,
når man forutsetter: ces principes -s, la
vérité de; cela und. den forutsetning; —que
(kj.) forutsatt at, sett at. 2. (a. e f t e r s.) fore
given, falsk, hemmelig forbyttet: enfant, testa
ment —. -er v. 1. (forut)sette; formode, tenke
oss; tiltro (en n.); -ons cela vrai la oss sette
at det er sant; des talents å q. forutsette t.
hos en, mene at en har t.; se (ogs.) tenke sig
(p. et sted); innbille sig at man er: se habile.
2. forutsette, ha t. forutsetning. 3. foregi, dikte
op, opgi (falskt); forbytte: un enfant, un
testament, -ition f. 1. antagelse, forutsetning;
dans cette und. denne f.; F une nu setter
jeg (at). 2. formodning, gisning. 3. falsk lore
givende, opdikting; de norn det å gi op falskt,
navn. suppot [sypo] m. 1. delajustice rettens
tjener (handlanger). 2. tilhenger, hjelper, hand
langer; de Satan, du demon djevelsk menneske,
suplpression [sy|præsjo] f. 1. undertrykkelse,
ophevelse, avskaffeise; fjernelse, utelatelse; lor
tielse; d’enfant, de part fødsel i dølgsmal.
2. t stansning (av avsondring, sykdom). -primer
[-prime] v. 1. undertrykke, opheve, avskaffe;
få av veien; ta bort, utelate; dølge; se (ogs.)
ta livet av sig. 2. f stanse (avsondring, sykdom).
suppur|atif [sypyr-] a. & m. (middel) som
fremkaller materiedannelse. -ation f. ophovnmg,
verk, suppurasjon. -er v. avsette materie,
suppurere. , , „
supputiation [sypyt-] f. beregnmg; overslag;
des temps tidsregning, -er v. beregne, regne
ut, gjøre overslag over.
suprlématie [sypr|emasi] f. overhøihet, øverste
myndighet, supremati; overherredømme, -legen
het. -åme a. 1. høiest; øverst (i makt, verdighet);
fullkommen: bonté —; cour høiesterett;
(au) degré (i) høieste grad. 2. sist, døds-:
heure —; honneurs -s siste ære.
sur1 [syr] pp. 1. på: assis une chaise; i:
la clef est la porte; graver le cuivre;
fa mettre deux ouvriers le méme travail
til det samme arbeid; étre (un sujet) holde
på med, behandle. 2. over (utbredt på); ovenpa;
entasser écus écus dynge op penger; fg. faire
folies folies gjøre dumhet p. dumhet; coup
coup slag i slag. 3. (oppe) over: le soleil est
l’horizon fg. over (om herredømme, makt, innfly
telse)- regner —; fremfor: toute(s) chose(s)
fremfor alt. 4. på (ens pers.), hos: trouver qc. q
5. (liggende) ved: les villes la Seine. 6. (bort)
på, til, imot; avoir les yeux q. h. ørnene
rettet p. en; tourner la droite snu t. høire;
(marcher) une ville mot en by. 7. (ut) imot,
(ut) til- avoir ses fenétres la rue. 8. (grunnlag
for tanke el. handling) på, efter, ifølge: croire
q. parole p. hans ord; se parole (4); juger
dømme efter; se regler rette sig efter;
s’excuser undskylde sig med. 9. (i forsikrmger)
på ved- mon honneurl 10. om, angående,
m ’hensyn til: l’entretien a roulé lui samtalen
dreiet sig om ham; avoir des soupcons q.
ha mistanke til en. 11. fra, av: retrancher
une somme trekke (dra) fra en s.; prendre
son capital av sin k. 12. av, blandt: 10 in
vités, 5 sont venus; un dix hver tiende. 13.
(i målsbestemmelser:) 8 métres (de long)
5 (de large) 8 m. i lengden og 5 i bredden. 14.
(om tiden) a) på: l’heure p. timen, straks;
b) bortimot: les 5 heures bortimot kl. 5;
c) efter (på); ce(la) derpå, hermed, m. disse
ord.
sur2 [syr] a. sur, syrlig.
sur [sy-r] a. 1. sikker, farefri, trygg; en lieu
p et trygt sted, i sikkerhet; i forvaring
(fengsel); il ne fait pas en ce Ueu-la det er
ikke trygt p. det sted. 2. sikker, pålitelig: aml
—; sikker, utvilsom: victoire -e; sikker, ufeil
barlig: reméde —; avoir le pied være stø
p. foten, stå (gå) støtt; avoir jeu —, jouer å
coup være sikker p. å vinne spillet (ogs. tg.),
parler å coup vedde om n. som en vet m.
visshet; se coup (9); pour sikkert, visst;
ia visst; bien ? er det visst? sikkert? kan
eg stole p. det? le plus (m.) det sikreste;
aller au (el. prendre le) plus velge den sikreste
vei. 4. (de) forvisset (om), sikker, viss (pa);
étre de son fait (el. coup) v. sikker i sin sak;
étre de q. v. sikker (trygg) på (kunne stole
på) en; J étre de sa partie v. sikker i sitt
Pasurabond|amment [syrabSd-] av. i overflod;
mer enn nødvendig, -ance f. (altfor) stor over
flod, overflødighet; de population overbe
folkning; de vie overflod av livskraft, -ant i.
a. overvettes (rikelig, stor); overflødig, unyttig;
pl. (ogs.) overvettes mange, mer enn nok. li.
m. det som er for meget, overskudd. -er v. 1.
være t. stede (finnes) i overflod, yre (kry) av.
2. de, en ha overflod av. . .
suraigu, -e [syregy] a. 1. <T meget høi (sking
rende). 2. f i høi grad akutt.
surajouter [syrajute] v. legge (føie) til enda
suralimentation [syralimÅtasjo] f. overernæ
ring; (regime de) fetekur.
suranné [syrane] a. foreldet, gammeldags.
surbaisslé [syrbæs-] a. B Hat, flattrykt.
-ement [-ml] m. B flattrykthet, -trykking, -er
v. gi en flat(trykt) form.
surcharg|e [syr;ar3] f. 1. øket byrde (vekt),
overvekt (p. reisegods); overlesselse, -lasting,
fg. øket skattebyrde (bekymring); par (pour)
for å øke byrden, ovenikjøpet, attpå. z.
overskrevet (-skrevne) ord, rettelse. -er v. i.
overlesse, -laste; overlesse, (over)bebyrde {ae
med). 2. skrive over, rette.
surchauff|er [syr/of-] v. overhete.
surcomposé [syrkopoze] a. dobbelt (el. llere
ganger) sammensatt. ,
surcouper [syrkupe] v. stikke over med
trumf (i spill).

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:24:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frno1933/0340.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free