- Project Runeberg -  Fransk-norsk ordbok /
345

(1933) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - T - terminaison ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

terminaison 345 tete
settende) om en; ne pas ménager ses -s tale
skånselløst, ikke legge fingrene imellem; mén
agez plus vos -s vær litt varsom med det De
sier! mesurer, peser, composer ses -s veie sine
ord. 8. gr., log. ty ledd; de comparaison
(ledd i en) sammenligning. termin|aison [tær
min-] f. 1. ende, slutt. 2. (ords) endelse. -al,
pl. -aux, a. som sitter i spissen, ende-, topp-,
-é a. avgrenset; endt, ferdig; (malerkunst)
sikker, skarp (i omriss), -er v. avgrense; sette
grenser for, gjøre ende på; ende, (av)slutte;
fullende, gjøre ferdig; avgjøre; étre -é, se
(ogs.) ende, få ende; gå (p. en viss måte); étre
-é par, se en ende med (i); (om ord) se
en ende på; un mot -é par et ord som ender
på . . . -ologie f. terminologi, (samling av)
faguttrykk, -us [-y(\)s] m. endepunkt, -stasjon.
termite [tærmit] m. & termitt.
terne1 [tærn] m. terne (i lotteri), 3 tall i samme
rekke; 2 treere (i lotteri).
tern|e2 [tærn] a. matt, glansløs (ogs. fg.).
-ir v. gjøre matt, ta glansen av; dugge, gjøre
anløpen; fg. fordunkle; sverte (fg.); se bli
matt, miste sin glans; bli dugget; fg. fordunkles,
avta, lide skår i. -issure [-isy-r] f. matthet,
glansløshet; fg. (ogs.) fordunkling.
terr|ain [tær-] m. 1. jord(strekning), (stykke)
land, grunn, plass, terreng; (pour båtir)
byggegr.; vague, vide (übygd) gr., tomt,
tuft; aller sur le duellere; connaitre blen le
(fg.) kjenne sine folk; étre sur son v.
på sitt eget felt (i sitt element); gagner du
komme (nå) frem (litt efter litt); drive mot
standeren (fienden) tilbake; ha fremgang; spre
(bre) sig; perdre du tape terreng, bli trengt
tilbake; tape sig, gå tilbake; reconnaitre, sonder,
tåter le sondere terrenget (ogs. fg.); (om hest)
tåter le kjenne sig for, trå forsiktig. 2. jord
(bunn), jordsmonn. 3. lag, formasjon. terrass|e
[tæras] f. 1. terrasse, jordvold; (de -) en
terrasseformig, i avsatser. 2. (muret) altan,
sval; (toit en) -r- flatt tak. 3. travaux de
= -ement [-mÅ] m. (travaux de) jordarbeid,
planering, -er v. 1. legge (vei) som terrasse;
styrke (mur) m. en jordvoll; X dekke (styrke)
m. jordvoller. 2. utføre, gjøre jordarbeid. 3.
slå t. jorden, kaste over ende; fg. (ogs.) gjøre
det av med, ta motet fra, knekke (en), -ier m.
jordarbeider; entreprenør av jordarbeide. terre
[tæ-r] f. 1. jord (klodens faste overflate); sous
und. (i) jorden; underjordisk; fg. (ogs.)
hemmelig, skjult; jeter (mettre) qc. å kaste
(legge) n. på jorden (p. gulvet, ned); jeter
(mettre) par kaste over ende, velte; kull
kaste, ødelegge; jeter q. å (contre, par)
kaste en t. jorden; tomber å falle (t. jorden);
fg. (ogs.) bli upåaktet (ut. virkning); tomber
par falle om kull; étre å v. falt ned, ligge
p. jorden; fg. v. tilintetgjort, v. i en ynkelig
tilstand; étre par —• ligge på jorden, v. veltet;
aller å (om hest) gå i terre-å-terre-galopp;
fg. holde sig t. jorden; å jevn(t), enkelt,
dagligdags, prosaisk (se ogs. 6); battre q. å
angripe en som ikke kan forsvare sig; cela n’a
pas touche å det er gått glatt; il a peur
que la ne lui manque han går i angst for
å miste det han har. 2. jord (som begravelses
sted); étre en (sous) v. i jorden; mener,
porter q. en jorde en; un air å mener un
mort (le diable) en en sørgelig melodi. 3.
jord (som stoff); (å potier, poteries, briques)
leir; blanche (de Cologne), de (å) pipe pipe
leir; cuite terrakotta; t.-vase, -figur. 4.
jord(bunn); aker(jord), mark, land; en
friche, en jachére brakkmark; neuve ny
land, nydyrket jord; pleine friland;
yégétale matjord. 5. jord (land-) eiendom;
gods; riche en fonds de rik p. jordegods
(se fonds 1); chasser sur les -s d’autrui jage
p. andres grunn (ogs. fg.); qui a, guerre a
når man eier n., kan man ikke leve i fred. 6.
land (mots. havet); armée de landhær;
prendre lande; perdre tape 1. av syne;
å i (til) 1.; mettre å sette il.; å langs
kysten; bien avant dans les -s langt inn(e) i
landet; par til lands, over land; par et
par mer t. lands og t. vanns; fg. overalt. 7.
land, egn. 8. jord (-kloden); étre sur v.
på jorden, leve, være til; toute la (ogs.) hele
verden, alle mennesker. 9. det jordiske, de
jordiske goder: ne songer qu’å la —. terreau
[tæro] m. muld(jord), mat-, havejord. terre|-
neuve m. nyfundlender (hund). -plein m.
1, X indre rum (i skanse); (d’un rempart)
vollgang. 2. murklædd jordvoll. terr|er [tær-]
v. 1. fylle m. jord; kjøre j. på; gi (plante) frisk
j. 2. rense m. leir; raffinere (sukker). 3. (om
dyr) (se) grave sig ned i (jorden). 4. X se
forskanse sig m. jordvoller; grave sig ned.
-estre [-æstr] a. 1. som hører t, jorden, jord-.
2. som lever (vokser) p. landjorden; animal
landdyr. 3. jordisk; verdslig, timelig.
terreur [tæro-r] f. skrekk, redsel (ogs. om
gjenstanden for ens skrekk); se porter1 (I. A. 6);
la T- redselsperioden (i Frankrike, 1793—94);
la T- blanche den hvite (rojalistiske) redselsp.
(1815—18).
terreux [tærø] a. 1. jordaktig, jordet, jord-.
2. blandet m. jord (leir); tilsølet (av jord).
3. jordfarvet, gusten; matt, glansløs.
terrible [tæri(-)bl] a. fryktelig, forferdelig,
fæl, redselsfull; fg. enfant skrekkelig (løs
munnet) barn (pers. som kompromitterer sitt
parti).
terr|ien [tær-] a. & s. grunn-, jord-(eier);
F (m.) landkrabbe. -ier I. m. (dyrs) huie, hi
(fg. = bolig, hjem). 11. a. & m. (chien) ter
rier, rotte-, grevlinghund.
terrifi|ant [tæ(r)rifj-] a. skrekkinnjagende,
fælslig, -er v. forferde, skremme.
terr|ine [tær-] f. terrin, skål, fat, (postei)-
form; (påté en) kold postei (i form); de
foies gras gåseleverpostei. -inée f. terrin, skål
(innhold). -itoire [-itwa-r] m. område, territori
um, -itorial [-itorjal], pl. -aux, a. (& m.) terri
torial; grunn-, jord-; imp6t grunnskatt;
puissance landmakt (stat); armée -e lande
vern; (soldat) landevernsmann. -oir m.
(aker-) jord, jordbunn; sentlr le (avoir un
gout de) (om vin) ha smak eft. jordsmonnet;
fg. ha preg (merke) av sitt hjemsted.
terror|iser [tæ(r)ror-] v. terrorisere, regjere
(et land) m. redselsvelde; sette sk. i, skremme
(til å lystre), -isme m. redselsherredømme,
-velde, -iste m. tilhenger av r.-herredømmet,
terrorist.
terti|aire [tærsj-] a. $» tertiær, -o av. for
det tredje.
tertre [tærtr] m. 1. (liten) haug, tue. 2. grav
haug.
tes [te] pr. se ton.
tesson [tæso] m. (flaske-, skål)brott.
test [tæst] m. = tét. -acé [-ase] & I. a. skall
dekt, m. skall. 11. m. skalldyr.
testamen|t [tæstaml] m. I. testament(e),
siste vilje; donner, léguer par testamentere;
étre sur le de q. v. satt (husket) i ens t.
11. rel. I’Ancien, le Nouveau T- det gamle,
det nye testamente, -taire [-tæ-r] a. (& m.)
testamentarisk, testament-; (héritier) testa
mentarving. test|ateur [tæst-], -atrice s. testator,
-triks, arvelater(ske). -er v. gjøre (sitt) testa
mente.
testicule [tæstikyl] m. f testikkel.
testimonifal [tæstimonj-], pl. -aux a. som
tjener t. vidnesbyrd; vidne-; lettres -es attest
for god vandel.
tét [tæ] m. I. (hjorts) hornrot. 2. (dyrs) skall;
frøskall. 3. prøvedigel.
tétard [tæta-r] m. 1. & rumpetroll. 2. tre
hvis topp er kappet av. tete [tæ-t] f. 1. hode;
le devant, le derriére de Ja — for-, bakhodet;

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:24:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frno1933/0349.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free