Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - T - tri ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
357 triton
tri
du Seigneur gudsfred. 2. fg. ro, fred (for plager);
faire å holde op med; de hold nu op
med . . .; de cérémonie, de compliments
(gjør nu) ingen krus (komplimenter)! de
raillerie, de plaisanteries spøk t. side! (i lek) —,
fritt (for mig)!
tri m. I. = triage (I). 11. tremannsl’hombre.
-age m. I. utskilling, -pilling; sortering; utvalg;
faire un dans gjøre et utv. av. 11. (skog)-
distrikt.
triangle [tri(j)Å-gl] m. trekant, triangel (ogs.
J-). triangul|aire [triÅgyl-] a. trekantet, -ation f.
triangulering, (trigonometrisk) opmåling.
trijas [-(j)A-s] m. m. $$ trias, -asique [-azik]
a. trias-.
tribord [tribo-r] m. & styrbord.
tribu [triby] f. (folke)stamme; (romersk) tri
bus; & f- slekt; F (dyre)klasse; familie.
tribulation [tribylAsjo] f. trengsel, motgang.
tribun [tribå] m. 1. (romersk) tribun; (du
peuple) folketribun; fg. folketaler, -fører. 2. (før
i Frankrike) medlem av tribunatet 1799. tribun]al
[tribyn-], pl. -aux, m. domstol, rett; de
premiere instance, d’arrondissement under
rett; d’appel overrett; correctionnel
politirett, -at m. tribunat (romersk tribun
verdighet; i Prankrik 1799—1807). -e [-] f.
1. talerstol; sacrée prekestol. 2. tribune;
pulpitur. -itien [-isjæ] a. tribun-; éloquence
-ne folkelig (demagogisk) veltalenhet.
tribu|t [triby] m. avgift, skatt, tributt; payer
le å (fg.) betale sin gjeld til; ofre til; gi sin
hyldest; payer le å I’numanité ha (men
neskelige) feil. -taire [-tæ-r] a. & s. skattskyldig;
de (fg.) avhengig av; hjemfallen til; (om
elv) som renner ut i, (som er) bielv til.
trich|er [trij1-] v. snyte, fuske (især i spill;
dekke en feil. -erie [-ri] f. snyteri, bedrageri;
(la) revient å son maltre falsk slår sin egen
herre p. hals. -eur, -euse s. & a. falsk spiller;
snyter, bedrager(ske); falsk, bedragersk.
trichin|e [trikin] f. 3fe trikin, -ose [-o-z] f. t.-
sykdom.
trick [trik] m. trekk (i whist): faire (få) le —.
tri|colore [-kolo-r] a. trefarvet; le drapeau
det tref. (franske) flagg, trikoloren, -corne [-korn]
1. a. med 3 horn (spisser). 11. m. 1. trekantet
(-snutet), hatt; gendarmhatt. 2. F gendarm.
tricot [triko] m. I. strikning; strikketøi;
strikket arbeid (undertøi, ulltrøie); de (el. au)
strikket. 11. (tykk) kjepp. tricot|age [trikot-]
m. strikking; knipling; strikketøi; strikket ar
beid, trikotasje, -er v. 1. strikke; (des den
telles) kniple. 2. trippe; slå føttene mot hver
andre når man går, stryke sig. 3. pryle, -eur,
-euse s. 1. strikker(ske); les -euses strikkende
kvinner (som var til stede i Konventets møter).
2. (m.) trikotvev(erstol). 3. (f.) strikkemaskin.
trictrac [triktrak] m. triktrak (spill); t.-brett.
tri|cycle [-sikl] m. trehjulet vogn (el. plog);
sykkel m. tre hjul. -dent [-dÅ] m. trefork.
-di m. 3dje ukedag (i republik. kalender).
-édre a. & m. tresidet. trienn|al [triæ(n)n-],
pl. -aux, a. treårig, -alité f. treår, varighet
(el. periode), -at m. tidsrum av 3 år; treår,
embedstid (virksomhet).
tri|er [tri(j)-] v. søke ut, velge, skille, pille
(ut); sortere, -eur, -euse s. 1. (fille)sorterer(ske);
(ull)piller(ske), -renser(ske). 2. (m.) rense-, sor
termaskin (t. korn). 3. (f.) ullrensemaskin.
tri|fide [-fi(-)d] a. trekløftet. -glyphe [-glif]
m. Sh tresnitt. trigono|métrie [trigono-] f.
trigonometri; rectiligne plantrigonometri.
-métrique a. trigonometrisk, trilateral, pl. -aux,
a. tresidet.
trill|e [tri(-)j] m. J" trille, -er v. lage triller på.
trillion [triljo] m. billion (en million millioner).
trilogie [trilogi] f. trilogi.
trimar|(d) [trima-r] m. F (lande)vei; gate.
-deur [-do-r] m. reisende handverkssvenn;
landstryker.
trimbal|age [træbal-], -ement [-ida] m. det å
slepe (dra) m. sig. -er v. slepe (omkring) med,
dra med sig.
trimer [trime] v. F flakke omkring; slite,
streve, kave.
trimestr]e [trimæstr-] m. fjerdingar, kvartal;
kvartalsbetaling. -iel [-(j)æl] a. fjerdingårlig,
kvartal(s)-.
tringl|e [træ-gl] f. 1. (tynn) stang; gardin
stang; (tre)list. 2. krittstrek, -merke, -er v.
merke (m. krittsnor). -ette f. liten stang.
trinit|aire s., trinitarier. -é f. treenighet,
-foldighet (mest rel.); la T- (ogs.) trinitatis(fest).
trinqu|er [træk-] v. klinke (m. en); F få
juling; ha tap. -eur, -euse s. drikkebror, -søster.
tri|o [tri(j)-] m. J" trio, tersett; fg. (om pers.)
trekløver, -olet [-olæ] m. 1. triolet (dikt). 2. «T
triol.
triomph|al [tri(j)sf-], pl. -aux, a. triumf-,
seiers-. -alement [-almÅ] av. i triumf; F trium
ferende, hoverende. -ant a. triumferende, sei
rende; seierrik; fg. triumferende, (seiers)stolt.
-ateur, -atrice I. s. triumfator. 11. a. = -ant.
triomph|e [tri(j)o-f] m. 1. triumf(tog); seierstog;
seier; le de q. (fg.) ens sterke side. 2. skole
fest (i Saint-Cyrskolen). -er v. 1. triumfere,
holde triumf(tog). 2. triumfere, seire; de
seire over, undertvinge. 3. triumfere, være
stolt, glede sig (de over).
trip|aille f. (ogs. pl.) innvoller, tarmer (av
dyr), -e [-] f. 1. tarm; pl. (ogs.) innvoller; rendre
-s et boyaux kaste voldsomt op. 2. kallun (som
spise); æufs å la (hardkokte) egg m. løk
saus. -erie [-ri] f. handel m. innmat (av dyr).
-ette f. kallun; ne pas valoir ikke være det
snus verd.
triphtongue [triftog] f. gr. trelyd, triftong.
trip|ier, -iére s. kallunhandler(ske).
tripl|e [tripl] I. a. tredobbelt; trefoldig;
alliance trippelallianse, forbund mell. 3 makter.
11. m. det tredobbelte; en tredobbelt, -ement
[-omÅ] I. av. tredobbelt. 11. m. tredobling, -er
v. gjøre (el. bli) 3 ganger større, -icité [-isite]
f. trefoldighet.
tripoli [tripoli] m., trippelse (pulverisert mur
sten til pussing). ***
tripot [tripo] m. spillehus, -bule; F bule,
kneipe; tribune (teater); (skuespiller)bande.
tripot|age [tripot-] m. 1. rot, mølje; ruskom
snusk. 2. stell, sysling; knep, børsjobbing,
-svindel, -ée f. F 1. juling. 2. (hel) masse, -er
v. 1. rote (i, med n.); enfants qui ent dans
la terre; fg. (ogs.) lage rot (ugreie); sette vondt
(mellem); drive skitne forretninger, spekulere
(sur i). 2. rote sammen, lage roteri av (n.);
fingre (klusse) med; brygge på n., brygge sam
men; jobbe, ågre med. -eur, -euse s. (uhederlig)
spekulant, svindler, jobber. -ier, -iére s. 1.
en som holder spillehus. 2. (ogs. a.) (pers.) som
driver skitne forretninger; jobber; renkesmed.
trip|tyque [-tik] m. i. altertavle m. to side
fløier. 2. passérseddel (for bil).
trique [trik] f. kjepp, lurk.
triqueballe [trikbal] m. blokkvogn; sl. tøm
mervogn.
triréme [triræm] f. treradåret skib.
trisaieul, -e [trizajol] s. tippoldefar, -mor.
trisection [trisæksjo] f. tredeling.
trissyllab|e [trisi(l)la(-)b] a. & m. trestavelses
(ord). -ique a. trestavelses-.
trist|e [trist] I. a. 1. lei, bedrøvet (de over);
sørgmodig, tungsindig, -lyndt; faire mine
se lei (ergerlig) ut; se ogs. minel (1). 2. sørgelig;
uhyggelig, mørk, trist; beklagelig, harmelig,
ergerlig; bedrøvelig, ynkelig, ussel, jammerlig.
11. m. det sørgelige. -esse f. 1. sorg, sut; sørg
modighet, tungsindighet. 2. sørgelig (kjedelig)
utseende (el. inntrykk), uhygge; d’une grande
meget uhyggelig (el. kjedelig).
triton [tritS] m. triton (havgud); & triton
(snegl); vannsalamander, firfisle.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
