Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - U - unième ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
uniéme 361 uvulaire
farvet. 3. ensartet, -formig; enkel, likefrem;
uvand, grei. 11. av. jevnt, glatt. 111. m. 1. det
enkle, simple. 2. ensfarvet stoff.
uniéme [ynjæm] a. (eft. tallord, f. eks.) vingt
et enogtyvende; cent hundreførste. -ment
av. (eft. tallord:) vingt et for det enogtyvende.
uni|flcation [yni|fikAsj3] f. forening t. et hele;
det å gjøre ensartet. -fier [-fje] v. gjøre (s’-
bli) t. ett; gjøre (s’~ bli) ensartet. uniform|e
[yniform] I. a. ensartet; -formig. 11. m. uniform;
se grand (I. 4). -ément av. t. uniforme, -iser v.
gjøre ensartet. -ité f. ensartethet; -formighet.
union [ynjs] f. 1. forening, -bindelse; se trait
(11. 6). 2. forening, forbund; (ekteskapelig) for
bindelse, ekteskap; (stats)forbund, union. 3.
enighet, samhold.
unipersonnel [ynipærsonæl] a. gr. upersonlig.
unique [ynik] a. 1. eneste. 2. enestående,
uforlignelig, makeløs; iron. (ogs.) underlig, mer
kelig, ment av. (ene og) alene, utelukkende, bare.
unir [yni-r] v. (se ogs. uni). 1. forene, -binde
(å, avec med); forene (v. ekteskap), vie. 2.
gjøre (s’~ bli) jevn (glatt); (glatt)høvle.
unisexu|é [ynisæksq-], -el, a. enkjønnet.
unisson [yniso] m. J* samklang (ogs. fg.); å
1’- enstemmig (ogs. fg.); étre å 1’- falle sammen,
samsvare; harmonere; fg. (ogs.) stemme overens;
mettre å 1’- bringe i samklang (de med), ogs. fg.
unit|aire [ynit-] I. a. som søker enhet, uni
tarisk. 11. s., rel. unitarier. -arisme [-arism]
m. unitarisme. -é f. 1. enhet. 2. ener.
univalve [ynivalv] a. 1. $ enklaffet. 2. (ogs.
m.) enskallet (dyr).
univers [ynivæ-r] m. univers, verden (ogs. =
jorden; alle mennesker); tout I’-, 1’- entier hele
v., allverden, univers|aliser [yniværs|alize] v.
gjøre (s’- bli) almindelig; utbre overalt, -alité
f. 1. almindelighet. 2. allsidighet. 3. jur. I’-
des biens hele formuen, hele arven, -aux, m.
pl., filos. (tingenes) almindelige egenskaper,
kjennemerker; kategorier. -el I. a. 1. almindelig,
almen, altomfattende, universell; verdens-. 2.
allsidig. 3. jur. universal-. 11. m., det almene.
-itaire [-itæ-r] I. a. universitets-; undervisnings
(se académie). 11. m. universitetslærer; -til
henger, -ité f. 1. universitet, høiskole. 2. l’U
(de France) (det fr.) undervisningsvesen; (den
fr.) lærerstand.
uranium [yranjom] m. O" uran. urano|graphie
[yrano-] f. himmelbeskrivelse, uranografi. -gra
phique a. uranografisk.
urb|ain [yrb-] a. by-, -aine f. drosje (i Paris).
-anité f. høviskhet, dannet vesen.
urjée [yr-] f. (J* urinstoff. -etére [-tæ-r] m.
é urinleder. -ét(h)re [-æ-tr] m. $ urinrør.
urg|ence [yr3-] f. tvingende nødvendighet,
uopsettelighet; (i storting) hurtig fremme; dé
clarer 1’- kreve hurtig f.; il ya— saken er tvin
gende nødvendig (tåler ikke opsettelse); en cas
d’- i påtr. nødv. tilfelle; d’- (av.) snarest mulig,
øieblikkelig. -ent a. tvingende nødvendig; uop
settelig.
urin|aire [yrin-] a. urin-, -e [-] f. urin. -er
v. late vannet, -eux a. urinaktig, urin-, -oir m.
pissoir. urique [yrik] a. Q" acide urinsyre.
urne [yrn] f. urne, krukke; électorale, du
scrutin valgurne.
ursuline [yrsylin] f. ursulinerinne (nonne).
urtic|aire [yrtik-] f. neslefeber. -ation f. pisk
ing m. nesler (kur).
usl [ys] mots en (latinske) ord p. us;
savant en (lærd) pedant.
us 2 [y(s)] m. pl., jur. et coutumes skikk og
bruk. us|age [yz-] m. 1. bruk; connu (p.
resept) efter avtale; apprendre qc. par 1’- v.
øvelse; faire de bruke; mettre en ta i
bruk; å 1’- de t. bruk for; cela n’est pas å mon
—, cela ne m’est d’aucun det kan jeg ikke
bruke; d’un grand meget nyttig; faire un
(étre d’un) bon —, faire de 1’- være holdbar.
2. bruk, skikk, sedvane; sprogbruk; c’est I’-
det er skikk og bruk, det er det almindelige;
d’- brukelig, (sed)vanlig; étre d’-, en være
i almindelig bruk; étre hors d’- v. gått av bruk;
cette expression n’est pas du bon (er ikke
godt). 3. vane; erfaring; kjennskap (de til);
avoir (étre dans) 1’- de (m. inf.) ha den vane
(pleie) å. 4. (du monde, de la vie) verdens
kunnskap; god tone, levemåte: manquer d’-.
-agé [-a3e] a. 1. brukt (mots. ny). 2. F étre
ha levemåte, forstå å te sig. -ance f. (veksels)
løpetid (30 dager). -é a. slitt; op-, utslitt; fg.
(ogs.) medtatt; forkommen, svekket; sløvet;
forslitt. -er I. v. 1. de bruke; vise, gå frem
(t. verks) med; de finesse fare listig frem;
-ez, n’abusez pas bruk det, men m. måte! alt
m. måte! en (bien, mal) avec q. behandle
en (godt, dårlig); en librement (familiére
ment) avec q. omgås fritt (fortrolig) m. en;
være ugenert overfor en; en (ainsi) handle,
te sig (slik), bære sig (slik) at. 2. bruke op;
slite; slite ut; fg. slite, medta, svekke, ødelegge.
11. m. (langvarig) bruk; å 1’- v. bruk(en); fg.
v. (stadig) omgang (m. folk); bon å I’-, d’un
bon varig; étre bon å 1’- (fg.) vinne v. nær
mere kjennskap.
usin|e [yzin] f. (stor) fabrikk, verk, bruk;
å gaz gassverk, -ier, iére s. fabrikk-, verks-,
brukseier(ske).
usité [yzite] a. (almindelig) brukt, brukelig,
(sed)vanlig.
ustensile [ystÅsil] m. kjøkkenredskap, -kar;
pl. kjøkkensaker, husgeråd.
ustion [ystjo] f. brenning; f etsing.
usuel [yzqæl] a. (sed)vanlig, brukelig, al
mindelig; langage omgangs-, talesprog.
usu|fructuaire [yzy|fryktuæ-r] a., jur. som til
kommer (el. påhviler) brukeren; bruks-: droit —.
-fruit [-frip] m., jur. bruk(s-rett). -fruitier
[-frqitje], -ére I. s., jur. bruker. 11. a. = -fruc
tuaire. usuraire [yzyræ-r] a. ågeraktig, åger-.
-ment av. ågeraktig, m. ågerrenter, usurle
[yzyr] f. I. åger(renter); å med (mot) å.-
renter; fg. rikelig, m. renter; préter å ågre;
exercer, se livrer å 1’- drive åger(forretning).
11. slit. -ier, -iére s. & a. en som driver åger,
ågerkar(l); ågrende.
usurp|ateur [yzyrp-], -atrice s. & a. usurpator,
ransmann, voldsherre; (tron)røver; som usur
perer, raner (de qc. n.). -ation f. usurpasjon,
lovstridig tilegnelse. -er v. tilegne sig ulovlig,
ta, rane, usurpere; sur qc. gjøre inngrep i
ran;— sur q. gjøre inngrep i ens rettigheter;
rane fra en.
utérin [yteræ] a. 1. f (liv)mor-. 2. frére
(sæur -e) halvbror (-søster) p. morssiden.
util|e [ytil] I. a. nyttig, tjenlig, gagnlig; lønn
som; en temps i rette t. 11. m. det nyttige.
-isable [-iza(-)bl] a. brukelig, -isation f. (nyttig)
bruk. -iser v. nytte, bruke (m. fordel), -itaire
[-itæ-r] filos. I. a. utilitarisk, nytte-. 11. s. utili
tarier. -ité f. 1. nytte, fordel; d’une grande
meget nyttig; n’étre d’aucune ikke være t.
nogen n. 2. nyttig ting (el. pers.); skuespiller
som kan brukes i alle roller; pl. (ogs.) biroller.
utop|ie [ytop-] f. utopi, fantastisk (stats)-
system; hjernespinn, -iste s. & a. utopist(isk).
uvulaire [yvylæ-r] a. drøpel-.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
