- Project Runeberg -  Fransk-norsk ordbok /
363

(1933) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V - valse ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

valse 363 véhicule
tu I’auras én fugl i hånden er bedre enn ti p.
taket; il vaut mieux, mieux vaut (m. inf.) det
er bedre å. 3. være verd, fortjene; se peine
(3); cela ne vaut pas la peine d’y penser, cela
ne vaut pas qu’on y pense det er ikke verdt
å spille en tanke på. 4. være verd (i penger);
f å sur til avdrag på. 5. gjelde (like så meget
som): un franc vaut 100 centimes. 6. innbringe
(penger); skaffe, volde; qu’est-ce qui me vaut
(hvad skaffer mig) l’honneur de . . .; vaille
que vaille, tout coup vaille (og) la stå til, p.
måfå; (ogs.) hvorledes det så går. 7. faire
gjøre gjeldende; sette i et fordelaktig lys, la
komme t. sin rett; holde frem, legge vekt på;
la (en n.) høre; rose (se marchandise); gjøre
sig til av; gjøre lønnsom, drive (eiendom);
(ogs.) drive sin jord seiv; se faire gjøre sig
gjeldende.
vals|e [vals] f. vals. -er v. valse, danse (v.);
faire q. (fg.) gjøre det floket for en; narre
en; kaste en p. porten, -eur, -euse s. (vals)-
danser; ballkavalér, -dame.
valv|e [valv] f. 1. & (musling)skall. 2. &
(kapseis) klaff, -ule f. f klapp.
vampire [vÅpi-r] m. vampyr; fg. (ogs.) blod
suger.
van [vå] m. kornrensingskurv, drøftetrau.
vandal|e [vÅdal] a. vandalsk; V- s. vandal;
fg. (ogs.) ødelegger (av kunstverker), -isme m.
vandalisme, ødeleggelseslyst.
vanill|e [vani(-)j] f. vanilje, -ier [-e] m. A
vanilje(plante).
vanit|é f. 1. tomhet, forgjengelighet. 2. for
fengelighet, innbilskhet; faire, tirer de gjøre
sig til av; sans ut. å rose mig seiv. -eux a.
& s. forfengelig, innbilsk (pers.).
vannagel [vana-3] m. kornrensing, drøfting.
vann|age 2 [van-] m. sluseverk. -e [-] f. luke,
sluseport.
vann|é [van-] a. 1. (om korn) renset. 2. F
utaset; ødelagt, ferdig, -eau m. i vibe. -er
y. rense, kaste (korn), -erie [-ri] f. kurvmakeri;
kurvarbeid. -ette f. kurv til rensehavre (til
hestene). -eur m. kornrenser. -ier, -iére s.
kurvmaker(ske).
vant|ail [vÅt-], pl. -aux, m. (dør-, vindus)-
fløi.
vant|ard [vÅt-] a. & s. skrytende; storskryter.
-ardise [-ardi-z] f. skryt, -er v. rose (sterkt);
se de rose sig; gjøre sig til, skryte (av);
(m. mf. ogs.) gjøre sig til av (påstå) å kunne.
-erie [-ri] f. skryt, selvros.
va-nu-pieds [vanypje] s. barfotet, -bent
pers.; ussel stakkar, fant.
vapeur [vapor] I. f. 1. damp; machine å
d.-maskine; å toute m. full (damp)kraft; fg.
faire qc. å la la n. gå m. damp(fart). 2. eim,
(lett) tåke, røk. 3. pl. nervøse, hysteriske anfall;
ergrelser; -s noires anfall av tungsinn. 11. m.
dampbåt, -skib, damper. vapor|eux [vapor-] a. I.
dampaktig, tåket; fg. (ogs.) uklar. 2. luftig, lett.
3. (ogs. s.) hysterisk, lunefull (pers.), -isateur
[-izator] m. 1. avdampingskar. 2. parfyme
sprøite. -isation f. fordamping, -iser v. la
dampe bort; se fordampe.
vaquer [vake] v. 1. være (stå) ledig, übesatt,
vakant. 2. ha (retts)ferie. 3. å stelle med,
passe (n.).
varaigne [varæN] f. sluse til saltdam.
varangue [varÅ-g] f. & bunnstokk.
varec(h) [varæk] m. (opskyllet) tang.
varenne [varæn] f. ålmenning; jaktdistrikt.
vareuse [varø-z] f. (arbeids)bluse; (jente)trøie.
vari|abilité [varj-] f. foranderlighet, ustadighet.
-able I. a. foranderlig, omskiftelig, ustadig; ty
variabel; gr. som kan bøies. 11. m. le baro
métre est au b. står p. omskiftelig, -ant a.
skiftende, ustadig, -ante f. variant, avvikende
lesemåte (av en tekst), -atlon f. forandring,
skifting, omskifte; (kompassets) misvisning; *
v’ & «f variasjon.
varice [varis] f. f åreknuter.
varicelle [varisæl] f. f vannkopper.
varicocéle [varikosæl] f. f årebrokk.
vari|é [varj-] a. variert, full av avveksling,
skiftende, broket, -er v. 1. få avveksling i,
skifte, variere (ogs. J-); la phrase si det
samme m. andre ord; se forandre sig, skifte.
2. forandre sig, skifte; skifte mening; si n.
annet, n. forskjellig; være inkonsekvent, (inn
byrdes) uoverensstemmende, uenige (sur om);
dans ses réponses gi (innbyrdes) motstridende
svar. 3. (om magnetnål) misvise, avvike, -été
f. 1. avveksling, forsk]ellig(artet)het, mangfol
dighet. 2. pl. blandinger, blandede meddelelser
(el. avhandlinger). 3. avart, varietet, variolje
[varjol] f. f kopper; marque de kopparr.
-eux a. & s. som har kopper; koppepatient.
-ique a. f av kopper; koppe-.
vari|queux [-kø] a. med åreknuter; åreknute-.
varlet [varlæ] m. væbner, pasje.
varlope [varlop] f. langhøvl, rubank.
vasculaire [vaskylæ-r] a. f & f kar-.
vase1 [va-z] m. kar; vase.
vas|e2 [va-z] f. søle, mudder, gjørme, -eux a.
gjørmet.
vasistas [vazistA-s] m. skyvevindu, glugge.
vasque [vask] f. basseng, kum.
vass|al [vas-], -ale, m. pl. -aux, s. vasall;
fg. undergiven, -allté f., -elage [-la-3] m. vasall
forhold.
vaste [vast] a. vid, utstrakt, uhyre, (meget)
stor; fg. stor, vidtrekkende, omfattende.
va-tout [vatu] m. innsats av alle spillepengene
(p. én gang); fg. faire, jouer son sette alt
p. ett kort.
vaudeville [vodvil] m. vaudeville, lystspill
m. sanger; (final) slutningssang. -iste m.
v.-forfatter.
vaudois [vodwa] I. a. waadtlandsk; V- s.
waadtlender(inne). 11. m. valdenser.
vau-I’eau [volo] av. aller å gå med strøm
men, (fg.) nedover bakke, i stykker.
vaur|ien [vor-], -ienne s. døgenikt; dagdriver;
(d’enfant) (liten) skjelm.
vautour [votu-r] m. i gribb; fg. grisk men
neske.
vautrer [votre] v. velte, søle; se (ogs.)
slenge (strekke) sig.
vaux pl. av val.
vavasseur [vavaso-r] m. undervasall.
vayvod|e [vævo(-)d] m. vojvod, (slavisk) statt
holder. -ie f. vojvqdskap.
V. E. = Votre Éminence.
veau [vo] m. 1. kalv; de lait spekalv;
gras gjøkalv; étre étendu comme un —, faire
le (ligge og) strekke sig. 2. kalvekjøtt;
r6ti k.-stek. 3. kalveskinn; relier en innbinde
i velskbind.
vecteur [vækto-r] a. m. v’ se rayon (I. 2).
vécu [veky] I. part. (av vivre). 11. a. 1. gjen
nemlevd, framfaren. 2. oplevd; (i kunst) virke
lighetstro, følt.
vedette [v(o)dæt] f. X vedett, (rytter)post; Æ
skib p. forpost; en p. post; (i brev & typ.)
ovenfor, i særlig linje; uthevet, m. fete typer;
(teat.) bærende kraft, stjerne.
védique [vedik] a. i veda(ene), veda-.
végét|al [ve3et-], pl. -aux, I. a. vegetabilsk,
plante-. 11. m. plante, vekst; pl. (ogs.) vegeta
bilier. -arien [-arjæ] a. & s. vegetariansk;
vegetarianer. -atif a. 1. vegetativ, som får
planter til å vokse, vekst-. 2. vegeterende: vie
-ive. -ation f. 1. (planters) vekst, liv; fg.
vegetering. 2. plantevekst, -verden, vegetasjon.
3. f vegetasjon, (sykelig) utvekst, -er v. (om
plante) leve, vegetere; fg. vegetere, føre et
uvirksomt (tankeløst) liv.
véhém|ence [ve(h)em-] f. heftighet, voldsom
het; liv, glød. -ent a. heftig, voldsom; fyrig.
-entement [-ÅtmÅ] av. sterkt, i høi grad.
véhicule [ve(j)ikyl] m. 1. befordringsmiddel;

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:24:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frno1933/0367.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free