- Project Runeberg -  Fransk-norsk ordbok /
372

(1933) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V - volaille ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

volaille 372 vouloir
fartøi) rank. -aille f. fjærkre, høns. -ant I. a.
flyvende; fg. (ogs.) løs, rørlig, bevegelig; pois-
Son flyvefisk; artillerie -e flyvende a.;
jpont ferje. 11. m. 1. fjærball. 2. (mølle)vinge.
3. svinghjul; ratt, styrehjul (på bil); étre au
sitte ved rattet, kjøre bil. 4. (kjole)garnering.
volatil [volatil] a. som fordamper lett, flyktig
(ogs. fg.). -e [-] a. & m. flyvende (dyr); fugl.
-isation f. fordamping, -iser v. få t. å fordampe;
se (ogs.) fordampe; fg. F fordufte. vol-au
vent m. vol-au-vent (postei).
volcan [volkÅ] m. vulkan (ogs. fg.), ildsprut
ende berg. volcan|ique [volkan-] a. vulkansk;
fg. glødende, voldsom. -isé a. vulkansk, -iser
v. gjøre vulkansk; se bli v.; fg. bli ophisset.
volle [vol] f. slem (i spill); faire la gjøre
slem. -ée f. 1. (fugls) flukt; (balls, projektils)
bane; F levevis; åla i flukten; i (forbi)farten;
i en fart; i hu og hast, p. må få; tout d’une
ut. å stanse, i ett renn; donner la å slippe
(fugl) løs; prendre sa flyve bort; fg. gå sin
vei, forsvinne; gjøre sig fri (fra formynderskap);
jouer de —, prendre de (å la) slå ballen
tilbake (i flukten). 2. fg. rang, stand; dyktighet,
fortjeneste; la haute (premiere) høi(este)
rang; den fornemme verden; eliten. 3. flokk,
sverm (fugler); fg. (ogs.) skare, hold (pers. av
samme alder el. stand). 4. X (kanon)salve;
tirer å toute skyte m. den største elevasjon.
5. (de coups de båton) pryl. 6. (klokkes)
slag; sonner å toute (å grande) kime av
alle krefter. 7. (møllevingers) fart. 8. (vogn)-
hammel; chevaux de framhester (i firspann);
tospann. 9. trapp (mell. 2 avsatser). 10. (kran)-
bjelke. -er v. I. (se ogs. volant) 1. flyve; fg.
(ogs.) haste; en éclats springe i stumper og
stykker; faire la tete de q. kappe h. av en.
2. (om falk, falkejeger) jage (fugler). 11. 1.
stjele, rane, røve (å fra); il ne l’a pas -é (iron.)
det har han ærlig fortjent. 2. stjele fra; utplyndre;
-é comme dans un bois skammelig plyndret;
F je suis -é jeg er snytt (narret), -ereau [-ro]
m. liten (el. klosset) tyv. -erie [-ri] f. I. falke
jakt. 11. F tyveri. -et m. 1. brett (t. å pille erter
o. 1. på); trié sur le (fg.) utsøkt. 2. (vindus)-
skåte, -lem. -eter [-te] v. flagre (hit og dit),
flakse, -eur, -euse s. tyv(e-kvinne); røver; F
bedrager(ske), skjelm, snyter; de grands
chemins landeveisrøver; au —! stopp tyven!
étre fait comme un se ut som en røver,
sjauer (i klærne). -iére f. (stort) fuglebur;
fuglehus; dueslag, -ige [4-3] f. (& a.) tynn
fjel; (latte) lekte (und. skifertak).
volition [volisjo] f., viljesytring. volontaire
[volotæ-r] a. 1. (om handling) frivillig; overlagt;
viljes-; acte, mouvement v.-ytring. 2. (om
pers.; ogs. s.) frivillig (især X); envis, selvrådig
(pers.), -ment av. frivillig; m. vilje; selvrådig.
volont|ariat [volot|arja] m. frivillig (militær)-
tjeneste. -é f. 1. vilje (evne t. å ville); acte de
viljesytring. 2. vilje(kraft). 3. vilje, ønske,
bud, pålegg; tykke; pl. (ogs.) luner, nykker;
derniéres -s, -s suprémes siste vilje; acte de
derniére testament; n’en faire qu’å sa —,
faire toutes ses (ses quatre) -s (alltid) ville
ha sin v., gå bare eft. sitt eget hode; bonne
(mauvaise) god (ond) v., villighet (vrangv.);
de bonne (mauvaise) (a.)villig (u-,vrangvillig);
(av.) villig, gjerne (uvillig, nødig); å eft. behag,
eft. eget tykke, som (el. når som helst) man
ønsker; f eft. påkrav, -iers av. 1. gjerne, m.
glede. 2. gjerne, lett, vanligvis.
volt [volt] m. I volt. -aique [-aik] a. gal
vanisk; pile voltasøile.
voltair|ianisme [voltær|janisme] m. Voltaires
åndsretning (el. skole), -ien a. w s. voltairisk;
tilhenger av Voltaire.
volte [volt] f. volte (i ride- el. fektekunst);
(rask) vending. -face f. vending (i mots.
retning); fg. (plutselig) omslag (i mening);
faire gjøre helt om; fg. (ogs.) slå om. volter
[volte] v. gjøre en volte (volter). voltig|e [vol
ti-3] f. 1. voltigering. 2. linedans; slakk line.
-ement [-mÅ] m. 1. voltigering. 2. flaksing (hit
og dit), -er v. voltigere; danse p. line; flakse
(hit og dit); streife om (t. hest), -eur, -euse
s. 1. voltigør. 2. linedanser(inne). 3. (m.) X
lett infanterist, blenker. 4. (m.) F murerlærling,
handlanger. 5. hollandais dødsseiler, flyvende
hollender.
volubil|e [volybil] a. ?> slyngende; étre
slynge sig. -ité f. (de langue) tungeferdighet.
volum|e [voly(-)m] bind (det som er inn
bundet sammen), bok. 3. rummål, volum;
masse. 4. (tone)fylde; (stemmes) omfang, -ineux
a. vid, dryg; tykk.
voluptjé [volypt-] f. (sanselig el. åndelig)
nydelse; vellyst, -uaire [-uæ-r] a. som bare
tjener t. fornøielse, luksus-, -ueux a. w s. ny
delsessyk; nydelsesrik; vellystig; vellysting.
volute [volyt] f. (især tøft) snirkel, spiral,
volute.
vom|ique [vom-] a. noix grevekake. -ir v.
1. brekke sig, kaste op; envie(s) de kvalme;
cela fait (c’est å faire) (fg.) det er motbydelig.
2. fg. spy, sende (ut); støte, slynge (ut) (skjells
ord, trusler). -issement m. opkasting, brekning;
bibl. retourner (revenir) å son falle tilbake
t. sine gamle synder, -itif I. a. som volder op
kasting. 11. m. brekkmiddel.
vorac|e [voras] a. & s. grådig, forsluken
(pers.), -ité f. grådighet.
vos se votre.
vot|ant [vot-] a. & s. stemmende, voterende
(pers.), -ation f. avstemning, votering, -e [-]
m. 1. stemme, votum: donner son —. 2. av
stemning, -er v. 1. stemme, votere. 2. stemme
for, vedta, votere, -if a. gitt ifølge (religiøst)
løfte, votiv-.
votre [votr], pl. vos [vo], pr. (føiet t. subst.);
Deres (eders); (ogs.) din, ditt, dine; (eft.
får en komparativ superlativs betydning:)
plus cher ami Deres kjæreste v. vatre, pl. -s,
[votr] pr. I. a. (m. underforstått subst.) le, la
—, les -s; Deres (eders); din, ditt, dine; (som
predikatsord ut. art.:) ce qui est hvad der
er Deres (osv.); je suis tout ganske t. Deres
tjeneste. 11. s. 1. le (Deres, ditt) eget, din
eiendom); du n. av Deres (ditt) eget. 2.
les -s Deres slektninger (venner, folk), Deres
(dine) (egne); je suis des -s jeg hører til Deres
parti; jeg er med; jeg tar imot Deres (din)
innbydelse. 3. vous avez fait des -s De (du)
har gjort gale streker, har slått Dem løs (som
De pleier).
vouer [vwe] v. 1. love (høitidelig). 2. (inn)vie,
hellige; enfant -é au blanc (au bleu) barn som
(t. ære for Jomfru Maria) er klædd i hvitt
(blått).
voul|oir [vul-] v. (se ogs. -u) 1. ville, ha
i sinne; —, c’est pouvoir (el. qui veut, peut)
man kan hvad man vil; que (m. subj.) ville
(ha), kreve at; je voudrais (bien) jeg vilde
gjerne (kunde ønske); quand vous voudrez
når(som helst) De vil (ønsker); veux-tu venir?
vil du (værsgo) komme! å, kom hit! veuillez
(m. inf.) vær så snild å; Dieu (le) veuille Gud
give (det)! 2. (om ting) ville (= kunne): ce
bois ne veut pas bruler; se dire (I. 5). 3. ville
ha, forlange, kreve; (om ting ogs.) utkreve;
en voulez-vous? vil De ha n. av det? (se voilå
I); qu’en voulez-vous? hvad vil De ha for det?
hvad (hvilken pris) forlanger De? cela veut
du temps det krever tid; ne pas de q. ikke
ville vite av en (ha m. en å gjøre); ne pas
de qc. ikke ville ha n. av det, ikke ville vite
av n.; qui (que) voulez-vous qui arrive? hvem
(hvad) vil De skal komme (hende)? hvem
(hvad) skulde vel komme (hende) ? que veux-tu ?
que voulez-vous? hvad skal en gjøre ved det?
hvad skal en si t. det? du bien (mal) å q.
ville, mene det godt (ille); se faire bien (mal)

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:24:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frno1933/0376.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free