- Project Runeberg -  Fram Ekspeditionen. Nansen i den frosne Verden. Reise over Nord Grønland. Arktiske Forskningers Historie /
69

(1897) [MARC] - Tema: Exploration, Greenland
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nansen i den frosne Verden - IV. Gjennem Grønland

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

GJENNEM GRØNLAND 69

overvintre i Godthaab, hvor kolonibestyreren Bistrups,
doktor Binzers, presten Balles og de øvrige danske
familier viste den største gejstfrihed og gjorde alt for at gjøre
dem opholdet saa behageligt som muligt. Nansen selv
anvendte det meste af tiden til at studere eskimoerne.
Han leved sammen med dem i deres hytter, satte sig ind
i deres fangst, skikke og levevis, ja lærte sig endog
nogenlunde deres sprog. Han lærte at ro med kajak og skyde
med deres vaaben, kort sagt han skyed intet for virkelig
grundig at studere dette merkelige folk, som han snart
lærte at holde af.

Han gjorde ogsaa flere længere udflugter sammen med
grønlænderne, en jagttur til Ameralikfjorden, saa et par
længere ture til Sardlok og Kangek, hvorved han i flere
uger bodde hos eskimoerne.

Den 15de april 1889, mens Nansen og hans fæller sad
og drak kaffe hos kolonibestyreren og slog af en lun
passiar med doktoren, gjenlød hele kolonien af et eneste
hyl: Umiarsuit, umiarsuit ! (skibet, skibet!) Det var
det længselsfuldt ventede fartøi’, Hvidbj’örnen, fører
løitnant Garde.

Afskedens time var nu inde, og i en fart var alt i orden.
»Det var ikke uden sorg, at flere af os drog bort fra det
sted og det folk, hvor vi havde befundet os saa usigelig
vel,« siger reiseskildringen. Og for Nansens
vedkommende kan man være sikker paa, at disse ord har været
udtrykket for en sand følelse. En saa helt igjennem
sund og sand friluftsnatur som hans maatte have følt sig
vel ved samlivet med det elskværdige naturfolk. Det
eiet smukt lidet træk, han selv fortæller fra afskeden,
hvorledes en af hans grønlandske venner, i hvis hus han
ofte kom, dagen før afreisen sagde til ham: »Nu drager

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Apr 16 13:07:44 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frosneverd/0081.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free