- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
26

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

26

side. Det var ikke meget, ti tiden var knapp: nogen
ankere med vann, litt brød, samt kompass og kart.

Man kan si om kaptein Howell hvad man vil; han
var en modig mann. Først gikk styrmannen i båten,
så matrosene, og endelig skulde jeg ned.

«Skal jeg hente Jens?» spurte jeg.

Den fare hvori vi nu i flere mer hadde svevet,
hadde latt ham glemme sin hevn og sin vrede. Nu
blusset den atter op. Han betenkte sig litt.

«Ta jernene av ham og la den oprørske hund redde
sig i den lille båt om han kan.»

«Jeg har tatt jernene av ham.»

«Mot min befaling?» Han grep efter revolveren
som stakk i hans belte. Jeg sprang nogen skritt til-
bake og trakk min; ti Jeg så på kapteinens øine at
hans vrede var på ’kokepunktet. Tiltross for at jeg
stod beredt til å skyte, hadde han visstnok skutt på
mig, dersom han ikke samtidig hadde fått øie på Jens
som kom frem med den samme håndspak i hånden
som kapteinen nylig hadde slått ham med.

Hurtig som lynet sendte han en kule efter ham,
sprang over skansekledningen ned i båten og satte fra.
Jens rev min revolver fra mig og var efter så fort
hans syke fot tillot det. Båten var alt temmelig langt
borte, og skibets og båtens bevegelser var heldigvis
så voldsomme at han for mannskapets skyld ikke
våget å skyte.

Men Mary!

Plutselig rant det mig ihu at jeg ikke hadde sett
henne siden jeg bragte henne inn i hennes lukaf, da
Jens stod bundet for å få sin straff. Jeg glemte at jeg
selv var latt tilbake på et synkende vrak, og skyndte
mig hen til hennes lukaf. Da jeg åpnet døren, lå hun
med ansiktet gjemt i putene.

«Mary, Mary, kom ut!»

«Hvordan går det Håkon? Går skibet under?»

«Jeg vet ikke, men kom straks ut.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0036.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free