- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
40

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

40

til glede; ti nesten like utenfor min simple bolig slepte
en skilpadde sig frem. Jeg hadde mange ganger før
lagt merke til de tre likeløpende spor som gikk fra
vannet og innover land, men det har aldri falt mig
inn å forfølge dem. Nu så jeg imidlertid at de to
ytterste renner i sandet skrev sig fra skilpaddens føt-
ter, og den mellemste renne fra dens underste panser.
Jeg fulgte sakte efter skilpadden, men den var så stor,
at jeg må tilstå at jeg var redd for å angripe den.
Man vil kanskje si at dette var feigt, men jeg vil be
min strenge dommer å tenke på hvormeget min stilling
måtte nedtrykke endog den modigste. Jeg var alene,
uten mat og drikke, og til våben hadde jeg bare en
tykk stokk med en spiker i. Legg nu hertil at en slik
skilpaddde ofte er så stor, at tre mann knapt kan
løfte den, så tror jeg nok at man ikke vil finne min
motløshet så urimelig. Jeg fulgte imidlertid efter,
og dette gjorde jeg fordi jeg visste at Jo lenger den
kom op på land, desto større sannsynlighet var det
for at jeg vilde få bukt med den før den atter kom
tilbake til sjøen. Og det var meget heldig at jeg ikke
angrep den straks, ti da den var kommet vel 100
skritt op fra sjøen, stakk den hodet inn mellem no-
gen stener og — drakk vann. Dens instinkt hadde
altså lært den, g ganske i nærheten å finne hvad jeg
hadde lett så meget efter og lidt så stor mangel på.
Da den hadde drukket, gikk den ikke samme vei til-
bake, men dreiet av til siden.

Jeg var så glad over å ha funnet vann, at jeg for
en tid glemte skilpadden, mens jeg drakk av og under-
søkte en herlig kilde som sprudlet op mellem stenene.
Den var ikke stor, men mere enn stor nok for mig. Da
jeg atter så mig om efter dyret, varte det en tid in-
nen jeg fik øie på det. Nede i en liten sidedal så
jeg skilpadden ligge i en flat kjele av sand som den
dannet ved å dreie sig rundt. Da omtrent halvdelen
av dens legeme var skjult, begynte den å arbeide med

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0050.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free