- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
62

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

62

arbeide hadde jeg endelig den glede å Se at treet svalet
for aften- og morgenvinden; midt på dagen var det
alltid stille.

Men hvis det nu falt mens vinden blåste fra land,
vilde det ikke da falle over til mig? Denne tanke
gjorde mig alltid urolig. Jeg besluttet mig derfor til å
gjøre et kraftig forsøk og arbeidet hele dagen og den
påfølgende natt for så å trekke i mitt taug samtidig
med at morgenvinden blåste innover land.

Jeg hvilte ikke et øieblikk hele den natt; jeg brente,
grov kullene av med min lange kniv og drakk vann.
Jeg så visst ut som en kullbrenner. Endelig stod solen
op, landbrisen strøk innover min ufruktbare ø, den
rørte bladene på mitt tre, først svakt, så sterkere. Det
svaiet ut over kløften, det svaiet tilbake. Jeg for
nedover min repstige ned i hulen og grep tauget, som
var fastgjort til grenen. Jeg trakk, men det monnet
bare lite. Jeg var forsiktig nu, og våget mig ikke
så langt ut på kanten at jeg kunde miste fotfestet.
Det er umulig å beskrive mine følelser hver gang tau-
get blev strammet, fordi treet svaiet inn mot land.
Jeg sparket imot og holdt igjen, men treet var for
tungt. Endelig stilnet morgenvinden av, og treet stod
fremdeles.

Jeg var modløs og utmattet og krøp atter opover
min stige for å få litt hvile, som jeg godt kunde trenge
efter arbeidet og den spenning jeg hadde vært 1. Jeg
kastet et blikk på det store tre som så lenge hadde
motstått alle mine bestrebelser og gikk hen til mitt
leie.

Da knaket det i treet, det knaket atter, det rørte
sig, sank likesom sammen der hvor Jeg hadde brent
det av, heldte over, først langsomt, så hurtig og lå en-
delig tversover kløften med et fryktelig brak! I sitt
fall knuste det grener og trær på den annen side, og
jeg kunde se dets topp langt inne på den annen ø-.
Fallet var så voldsomt, og tyngden så stor, at sterke,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0072.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free