Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
63
mannstykke grener, som ikke hadde møtt nogen mot-
stand, gikk av og falt ned i kløften.
Om treet plutselig var blitt splintrer av lynet like
for mine øine og like ved mig, kunde det ikke ha gjort
større inntrykk. Jeg falt uvillkårlig på kne, foldet
hendene og lukket øinene.
Det var med en viss skyhet og frykt jeg gikk hen
tll randen av kløften for å se om jeg også hadde fått
en pålidelig bro. Såvidt jeg kunde se var treet helt
over kløften, og det kunde visstnok bære mig; men
jeg var for trett og beveget till å våge mig over. Jeg
gikk derfor hen og la mig, jeg trengte både å hvile og
tenke, ti det var klart at det forestod en betydelig for-
andring 1 mitt liv.
Men jeg kom ikke til å tenke lenge, for med en
hjertelig takk for den lykkelige begivenhet sovnet
jeg inn.
Den følgende morgen våknet jeg midt i en drøm
om at nogen holdt på å koke i min sølvgryte. Jeg
syntes jeg hørte klangen av metallet mot stenene som
dannet mitt ildsted, — jeg slo øinene op, — det var
riktig nok: det klang i sølvbollen! Og et tobenet vesen
sto ved min arne! Sjørøveren, hvis skatt jeg hadde
tunnet, hjerneskallens eier og hele min frykt vendte
tilbake. Jeg kunde ikke samle mig. Jeg for op og grep
uvilkårlig mine pistoler. Nogen busker skjulte ennu
delvis den som stod ved sølvbollen. Jeg så nærmere
efter. Det var en stor ape!
Nu var jeg lysvåken, og den overtroiske frykt vek
for den uro man alltid føler ved å stå overfor et
ukjent dyr, hvis styrke og sindelag man ikke kjenner.
Men jeg var ikke redd av naturen; jeg gikk nærmere
med pistolene 1 helspenn. Da apen hørte mine skritt,
så den sig om, og da den fikk øie på mig, utstøtte den
et hyl og for med sølvbollen i den ene hånd bortover
trestammen, min bro, og over til det annet land. Først
da den var over, samlet jeg mig så meget at jeg sendte
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
