- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
69

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

69

til, for Apekattøen. Navnet blev aldri uttalt. Jeg
tenkte undertiden på å snakke med mig selv eller
synge, men jeg var redd for min egen stemme og turde
ikke. Jeg hadde heller ikke vært så glad at jeg følte
nogen trang til å juble ut. Men klapphornet hadde
jeg øvet mig flittig på, og jeg kunde alt nu de fleste
av nasjonalsangene. Hornet fulgte mig på alle mine
vandringer, det var mitt eneste selskap.

Uaktet jeg altså var kommet over avgrunnen og
derved inn i et land som visselig vilde by mig mange
nydelser og bøte mange savn, var jeg ikke egentlig
glad da jeg efter den første tur om aftenen kom til-
bake til mitt simple hus ved det store tre. Jeg følte
mig ikke lenger så trygg, det var som om broen hadde
åpnet en vei inn i min festning.

Da jeg skulde legge mig om aftenen, var jeg i stor
tvil om jeg skulde sove 1 huset mitt, som bare bestod
av grener, eller om jeg skulde våge mig til å ligge i
hulen. Tanken på apekattens besøk den foregående
morgen gjorde mig redd for å ligge ganske ubeskyttet;
men jeg hadde ikke stort mod på hulen heller. Vel
er det så, at aper i almindelighet ikke angriper folk;
men andre dyr kunde gå over broen. Et dyr av katte-
slekten, en tiger f. eks., vilde lett kunde gå bortover
stammen. Ikke desto mindre la jeg mig i mitt hus
av grener, stengte det så godt som omstendighetene
tillot det, og stolte forresten på Gud og mine våben.
Men jeg var så forsiktig at jeg tendte op et stort bål.

Jeg hadde vært så meget i bevegelse i dagens løp,
at jeg snart sovnet inn, og jeg sov uforstyrret til .mor-
genen. Der hadde ikke vist sig spor hverken av aper
eller tigere ved mitt leie. Med godt mod stod jeg op,
og besluttet mig til i dagens løp å gjøre en riktig lang
opdagelsesreise, godt utrustet. Jeg fulgte samme vei
som den foregående dag, og satt allerede tidlig. om
formiddagen ved kokostreet.

Da jeg hadde hvilt: mig, spist og drukket, kand

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0079.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free