- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
72

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

72

iakttagelser; som jeg nemlig gikk ved treet og be-
undret dets uhyre størrelse, så jeg et par øine som
stirret på mig fra et hull nede ved roten av treet.
Det var gnistrende øine, med slett ikke noget videre
behagelig uttrykk. Jeg så bare øinene, men de for-
talte mig straks at jeg hadde med et dyr av katte-
slekten å gjøre. Alle de historier som jeg hadde hørt
om løver og tigere, for igjennem mitt hode, og jeg
ventet hvert øieblikk å se et slikt dyr krype frem.
Men dyret krøp slett ikke frem, men, — — og dette
var nesten ennu verre — — det bare så på mig; men
med et slikt blikk! Jeg kunde hverken røre hånd eller
fot, jeg stod som naglet til stedet. Vi, dyret og jeg,
så på hverandre en. stund, — — — endelig syntes dets
nysgjerrighet å være tilfredsstillet, det trakk hodet
tilbake og blev borte. Det var en lettelse, jeg fikk
atter mine sansers og lemmers bruk, og trakk mig
bakenom treet for så å gå til min ild og min bakerovn.
Men også på denne side hadde treet ét hull, og det
omtrent i høide med mitt bryst. Jeg så at lyset fra
den annen side falt inni treet som måtte være full-
stendig hult. Lyset falt igjennem det samme hull som
jeg hadde sett dyret titte frem igjennem. Og hvad så
jeg vel derinne? . Jo, et dyr; om det var en tiger eller
en leopard, kunde jeg ikke se; men at her var fare
påferde var klart nok, — — ikke just i øieblikket,
men når dyret atter fikk øie på mig. Nu nettop lekte
det nokså pent med to nydelige unger, riktig vakre
kattunger.

Dyrets skarpe øre opfattet øieblikkelig den lyd som
blev forårsaket ved at jeg nærmet mig åphingen av
treet. Den vendte hodet, og atter var de to øine festet
på mig. Det freste eller knurret da det så mig; det
var altså ikke i godt lune.

Jeg kunde imidlertid ikke la dette dyr bli boende
i det hule tre, hvis jeg selv skulde ta ophold ved
bukten; en" kamp måtte derfor komme til å stå

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0082.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free