- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
89

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

39

gjorde et gjetesprang ut mot døren til gårdsplassen.
Jeg fulgte efter og snart var den med sin gode vilje
derute. Jeg bandt atter dens ben og la den ned. Gjete-
killingen breket utenfor, moren innenfor. Jeg gikk.
Forskrekket sprang killingen tilside; men da den hørte
moren breke, var den snart igjen ved døren og gikk
inn. Møtet mellem dem, som visstnok var kjærlig,
vilde jeg ikke forstyrre, men lukket døren, og det i
rette tid, for i neste øieblikk kom Odin fra hulen.
Hvorledes den var kömmet løs, var mig en gåte.

Efter en tids forløp gikk jeg inn i gården, løste
gjetens ben og bandt den til en pel som jeg rammet
ned midt på gårdsplassen. Jeg tok endel gress og la
for den og satte en sølvbolle med vann hen til den.
Så utbedret jeg gjerdet og fant at det var så høit
og sterkt at gjeten neppe kunde hoppe over. Jeg lot
de to dyr være i fred, og kikket bare av og til ut
av mitt vindu for å se hvorledes de tedde sig. Den
voksne løp stokken rundt og rundt, atter og atter, slet
I tauget og var meget ulykkelig. Endelig begynte den
å befatte sig litt med ungen sin; den blev stående stille
og lot ungen patte, luktet nogen ganger på vannet,
men uten å drikke. Maten så den ikke på engang.
Ved enhver bevegelse som jeg gjorde inne i treet, för
den sammen og begynte atter å løpe rundt pelen.

Men leopardene måtte den natt stå bundet utenfor
huset; de syntes ikke om dette og holdt en ubehagelig
støi om aftenen. Men litt tukt bragte dem dog tilro.
De var opdratt til å være lydige.

Den følgende morgen gav jeg gjetene nytt og friskt
vann og overlot dem så til sig selv, idet jeg tok leo-
pardene med og gikk op for å se om det var mulig
å stenge den før omtalte dal, så gjetene kunde være
der. Den innvendige dør til hytten lot jeg stå åpen
for å venne gjetene til å se åpningen.

De to åser var så bratte at selv en gjet ikke kunde
gå den vei, og åpningen mellem dem var ikke over

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0099.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free