- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
100

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

100

kom dit. Jeg visste at det ikke var usedvanlig at skib
som av en eller annen årsak søkte hen tl slike øer,
sådde og plantet frø fra Europa. Det kunde jo være
tl den største velsignelse for ulykkelige skibbrudne,
og for skib som fordrives av kursen så provianten
slipper op. Denne potetesaker var meget mere verdi-
full for mig enn alle de skatter sjørøverhulen inne-
holdt. Hulen bragte mig med gru til å tenke på synd
og forbrydelse, akeren talte levende om menneske-
kjærlighet, og omsorg for medskabninger.

Ved kysten så jeg ikke noget som kunde opmuntre
mig til å friste lykken ved å gå over når vannet var
borte. Dette syntes ikke å inntreffe regelmessig, og
vannet var ikke alltid like lenge borte. Med tungt
hjerte måtte jeg derfor opgi den ting, og belage mig
på å gå videre.

Jeg måtte gå rundt for om mulig å finne Mary og
for å få en mening om hvor stort mitt «kongerike»
var. Ja, det var mitt kongerike; men jeg hadde ikke
mange å herske over; to leoparder og to papegøier
var alle mine undersåtter. Da jeg skulde gå en ukjent
vei, forsøkte jeg ikke å ta nogen kansndr med mig.
Nogen poteter tok jeg derimot med. På den side av
øen var kysten ikke så innskåret av bukter; veien var
derfor ikke så lang, og efter nogen dagers forløp var
jeg ved den revne som hadde voldt mig så meget
arbeide å komme over. Jeg gikk op langs revnen,
over elven som dannet vannfallet, og var så på kjent

mark. Men da det var tidlig på dagen, og jeg ikke
hadde nogen «hjemme som ventet på mig», tenkte jeg
at jeg likeså godt kunde følge kanten av avgrunnen
like ut til sjøen, komme inn i min «have» 08 derfra
til mitt hus. Denne vei hadde jeg aldri gått tiltross
for at den egentlig lå like innpå min dør, men når den
var fullført, vilde jeg også ha gått hele Apekattøen
rundt.

Min ø var så stor som et prestegjeld her hjemme,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0110.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free