- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
104

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

104

jeg kjente «målet» på mine egne to. Det var en grov
bas som også lot sig høre. Jeg listet mig forsiktig nær-
mere og så snart at mine to gjeter løp op og ned på
den ene side av gjerdet, mens «bassen» løp på den
annen side. Det måtte altså være en kjenning som stod
utenfor og vilde lokke mine gjeter ut — «eller som
selv vilde inn», falt det mig 1 tanke. Efter mælet å
dømme måtte det være en bukk, og å fange den vilde
visst ikke være så lett som å fange gjetene.

Hvis jeg lukket op leet, vilde mine gjeter løpe bort
for mig. Jeg måtte bruke list. Jeg nærmet mig så
meget, at mine gjeter kunde høre min stemme, og be-
gynte å lokke på dem. Den unge gjet kom snart til
mig og la på alle måter sin glede over gjensynet for
dagen. Jeg bant den og leiet den nedover, samtidig
som jeg lokket på den gamle. Endelig kom den også,
og jeg hadde begge to. Jeg bandt dem nu begge to
et godt stykke fra leet bak nogen trær. De breket,
og den fremmede svarte dem oppe ved gjerdet.

Lydløst som en indianer snek jeg mig hen til gjer-
det, og mens bukken var ved den annen ende, rev jeg
en temmelig stor åpning I det. Det braket i bambus-
rørene og bukken holdt op å breke. Den blev vel for-
skrekket og visste ikke hvad dette kunde være. Jeg
listet mig vekk og hadde snart den glede å høre at
den atter begynte å breke. Den gikk frem og til-
bake og breket og breket og gjetene svarte. Men det
varte ikke lenge innen den kom hen til hullet. Da
den kom dit, blev den stående. Den snuste og snøftet,
luktet på de nedrevne bambusrør og følte sig øiensyn-
lig usikker på om den skulde våge sig inn. Jeg stod
på lur meget forventningsfull; gikk den først innen-
for gjerdet, skulde jeg nok sørge for at den ikke kom
ut igjen.

Den stod stille, den snuste og snøftet, den breket
ikke. Den gikk hen til åpningen og hen til den annen
kant, så breket den, og gjeten svarte. Den kom atter

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0114.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free