Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
195
nærmere, men den samme frykt for å gå inn holdt
den tilbake. Mon den luktet at menneskehender nylig
hadde rørt ved bambusrørene? Det har antagelig vært
så, for inne i skogen måtte den gå gjennem mange
åpninger som var meget mindre enn denne. Men som
alle vilde dyr hadde den stor frykt for alt menneske-
verk.
Der stod den altså og var sikkert gått sin vei igjen,
dersom ikke heldigvis først den lille og siden den store
gjet hadde stemt i et brek som den ikke kunde motstå.
Med et «gjetesprang» var den langt innenfor gjerdet,
og med et par til var den nede hos gjetene. Jeg var
ikke vidne til det venskabelige møte mellem de to,
formodentlig gamle bekjente fra skogen, for jeg
skyndte mig hen til åpningen, og få minutter efter var
den lukket. Bukken var min, og mine gjeter hadde
fått selskap! Ja, jeg selv hadde jo også på en måte
fått selskap. Bare den som lenge har levet ensom,
kan gjøre sig en forestilling om hvor glad man kan
bli i dyrenes selskap. Du kan bli forbauset, ja hen-
rykt over alt det vakre og store i naturen, du kan
med glede se på en vakker utsikt, forbauses over de
skyhøie trær, og virkelig med en slags kjærlighet be-
trakte de små vakre blomster; men du kan ikke
snakke med utsikten, med treet eller med blomsten.
Dyret derimot kan du snakke med, du gir det navn,
det lærer sitt navn å kjenne, mottar dine kjærtegn
og ser dig inn i øinene som om det vilde si: «Jeg kan
ikke snakke, men jeg forstår hvad du sier.»
Nå behøvde jeg ikke lenger være redd for å vise
mig; for bukken kunde visstnok springe fra mig, men
den måtte bli i haven, om den enn var aldri så vill,
og jeg håpet på at vi ved fortsatt «omgang» skulde
li gode venner. Da jeg kom ned til den, var den
så ivrig beskjeftiget med å snuse på de to gjeter, at
den ikke la merke til mig før jeg nesten var like
ved den.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
