- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
110

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

IIO

pistolskudd kunde bringe min fiende til å opgi sitt
forsett. Jeg ventet til den bare var nogen få meter
fra flåten, la an og skjøt. Jeg hadde ingen bestemt
mening om hvor dens mest sårbare punkt var, derfor
siktet jeg efter dens øie og var visst så heldig å treffe
det, ti haien gjorde et kast i vannet, som bragte min
flåte til å duve op og ned, og derpå styret den sin
kurs ut fra flåten, aldeles som en hest der plutselig
rykkes hårdt 1 den ene tøile. Jeg hadde truffet den i
det venstre øle, og nu for den ut til den side hvor den
kunde se. En lang blodstripe farvet det klare vann,
og jeg trøstet mig alt ved å være kvitt min fiende, da
plutselig den ene trekantede ryggfinne efter den an-
nen dukket op omkring mig og boltret sig i blod-
veien. Det var som om haiene hadde luktet blod og
nu samledes i store skarer. En stund forfulgte de den
enøiede hai som alt var temmelig langt borte; men
jeg var redd for at de også vilde finne veien tilbake,
og i kampen mot mange var det ikke sannsynlig at
jeg vilde stå mig så godt som mot den ene. Men jeg
var hverken feig eller sentenkt; jeg vilde forsvare
mig til det ytterste. For å kunne gjøre det, måtte jeg
ha et kraftigere våben enn mit sverd. Mens de grå-
dige haier Aertalere sin sårede kamerat, surret jeg
derfor min lange kniv fast til enden av en bambus-
stang. Jeg var knapt ferdig med det, før en av haiene
atter var hos mig. Den skar gjennem vannet som om
den var sikker på sitt bytte.

Haiens legemsbygning er slik, at den ikke kan an-
gripe sitt bytte når den «går på rett kjøl», den må
legge sig over på siden, og på den måte blotter den
buken. Da haien kom nær flåten og nettop skulde
snappe efter min dårlige farkost for å velte den,
støtte jeg kniven i livet på den et par ganger. Den
gjorde et rasende slag med halen og dukket under;
hvis den da var kommet op like under flåten, vilde
redning vært umulig; men heldigvis kom den til

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0120.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free