- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
129

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

129

hørte, var aldri før kommet mig for øren. Det kunde
for den saks skyld gjerne ha vært en flokk apekatter.
Jeg åpnet forsiktig en liten glugge på treet. Nede ved
stranden lå flere dobbeltbåter, slike som de innfødte
på sydhavsøene bruker, og på stranden og opover mot
mitt tre, gikk, lå og satt en mengde ville øboere.

Det fryktelige øieblikk som jeg hadde gruet for så
lenge, var altså kommet. De ville var kommet til
øen nettop på det sted hvor jeg hadde opslått min
bopel. Hvad var hensikten med deres besøk? Dette
var et meget viktig spørsmål for mig; ti dersom de
bare opholdt sig på øen en eller nogen få dager;
kunde jeg holde mig skjult; men dersom de nedsatte
sig der, var det forbi med mitt herredømme over øen.

Forsiktig og lydløst som en katt krøp jeg ned av
sengen 03 ned til min utgangsdør; derfra kunde jeg se
bedre. Bare nogen få meter fra min dør satt Mary
med foldede hender og senkede øine. Hun hadde en
lett drakt, likesom øboerne; enten hadde de plyndret
henne, eller også hadde hun slitt op sine klær i alle de
lange måneder jeg ikke hadde sett hende; men jeg
skjønte at jeg måtte våge alt for å befri henne for det
slaveri hun befant sig i.

Mens jeg med bankende hjerte så på hvad der fore-
gikk utenfor min dør, og tenkte på hvorledes jeg
skulde gi mig tilkjenne for henne, fikk jeg uventet
hjelp av mine to papegøier. De flagret om ute mellem
grenene, nesten like over Marys hode, og begynte
plutselig å spørre hverandre, «Lever du Jens»? «Lever
du Mary»? På papegøiers vis skrålte de dette ut den
ene gang efter den annen; de ville som ikke forstod
ordene, hørte det ikke, det var bare almindelig pape-
gøieskrål; men Mary blev opmerksom på ordene.
Hun løftet hodet fort og så sig om; papegøiene gjen-
tok sine spørsmål — hun lyttet, hun så på dem, hun
reiste sig op. Straks var en stor, langhåret, halvnøken
øboer ved hennes side, og så vidt jeg kunde forstå av

9 — Håkon Håkonsen

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0139.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free