- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
137

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

137

Jeg hadde naturligvis straks spurt efter Jens Gås-
øen. Det var en lang historie Mary hadde å fortelle.
I aften måtte jeg nøle mig med den underretning at
han levet og levet forholdsvis bra, den gang hun skil-
tes fra ham, da de ville tok henne med sig til min
ø. Først måtte jeg tilfredsstille hennes nysgjerrighet
og fortelle hvorledes jeg hadde hatt det, og hvorledes
jeg var kommet til slik makt og velstand.

Leseren må huske på, at siden jeg sist fortalte om
hvordan mitt hus var, hadde jeg vært ombord på
vraket, og der hadde jeg forsynt mig med nesten alle
brukelige ting. Det var ikke lenger en fletning av
bambusrør som tjente som bord og stoler, jeg hadde
nu et pent mahognibord og kahyttstoler, jeg hadde en
ordentlig køie. På veggen hang en mengde våben og
en bokhylle, og en annen hylle var rikt besatt med
skinnende sølvtøi og porselen. Og da jeg dekket vårt
bord med hvit duk, sølvgafler og mange lekre saker
fra vraket, og av min egen øs frukter, skulde visselig
ingen falle på at jeg var kastet iland på den ensomme
Ø uten noget annet redskap enn en liten kniv, uten
mat, uten drikke, ja næsten uten klær. Jeg hadde all
grunn til å være takknemlig for all den lykke som var
vederfart mig, og nu da Mary var kommet til mig,
vilde jeg kunne glede mig så meget mere over det.
Det manglet nu bare at også Jens skulde komme til
oss, og det kunde jo hende; sålenge der var liv, var
der håp.

Mens vi spiste vår aftensmat og glade snakket om
nytt og gammelt, hørtes der en lyd utenfor døren.
Jeg forstod straks at det var mine to leoparder, men
Mary tenkte nok at det var de ville som kom tilbake,
og blev ytterst forskrekket. Jeg gikk ut for å hente
dem i inn, men jeg var så forsiktig å binde dem, for
de hadde aldri sett noget annet menneske enn mig, og
jeg var slett ikke rolig for hvorledes de vilde motta
husets nye beboer. Som rimelig kan være var Mary

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0147.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free