- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
145

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

145

det, og da de merket at Jens var meget medgjørlig,
svant denne frykt alldeles.

Jens forstod at det vilde bli nødvendig på en eller
annen måte å vise en dyktighet som ingen av øboerne
besatt, men hvad dette skulde være, kunde han og
Mary ikke finne ut, uaktet de ofte snakket om det.
Han kunde ikke skyte med bue, han kunde ikke kaste
spyd, ja, han kunde ikke engang svømme så godt som
de innfødte. Han kunde riktignok lese og skrive;
men disse ferdigheter hadde han ingen bruk for. Hvad
skulde han gjøre for å gjenvinne den anseelse som
dalte for hver dag?

Endelig kom tilfellet ham tilhjelp.

Det skulde være stor fest i hyttebyen. Der var fan-
get en mengde fisk, stekt brødfrukt og laget palme-
vin; festen bestod nemlig især 1 å spise og drikke; men
som om det var for å få riktig matlyst viste alle de
unge «tapre» først sin dyktighet i allskens legemlige
ferdigheter. D2 løp omkapp, hoppet, klatret og skjøt
tilmåls. Der var mange flinke folk, og de undlot ikke
å opfordre Jens til å vise hvad han dudde til. Men
han innskrenket sig til å være tilskuer. Da det blev
mørkt, blev det tendt et stort bål midt i byen, gress-
kar, fylt med palmevin, kom frem, og snart begynte
den villeste dans rundt det flammende bål. Det blev
villere og villere; Mary var redd og holdt sig nær Jens,
som selv ikke var synderlig modig; ti hvad skulde han
den enkelte næsten våbenløse mann gjøre mot så
mange, hvis de i rusen falt på å ville tilføre ham eller
Mary noget vondt?

Dansen gikk rundt bålet under hyl og skrål. Plut-
selig gikk Jens hen til høvdingen og bad om han
måtte få lov til å danse for dem. «Også hvite folk
kan danse,» sa han, «men de danser riktignok ikke på
samme måte som her.»

Ved nogen slag på et stort gresskar, som tjente som
tromme, fikk høvdingen de ville dansere til å holde
to — Håkon Håkonsen

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0155.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free