- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
153

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

153

Jeg hadde på mine lange sjøreiser sett så mange seil
og skib dukke frem av horisonten, at jeg straks så at
dette ikke var noget stort skib. Seilet så ikke ut som
bramseilet av et skib, og det måtte det jo være hvis
det var et skib. Men det kunde være en båt. Men selv
om det var det, fortonet det sig ikke på vanlig måte.

Da var det rimeligere at det var en båt som tilhørte
de innfødte. Riktignok så det heller ikke ut som de
skrå, spisse seil på en indiansk dobbeltbåt; men man
kunde jo ikke vite hvorledes de ville brukte sine seil,
og jeg følte mig til slutt viss på at det måtte være en
indianerbåt.

«Hvad er det Håkon?»

«Jeg kan ikke se det tydelig, men det ser ut som et
skib. Jeg skulde nærmest tro det var en indianerbåt.
Men se nu efter selv, du har sett flere indianerbåter
enn jeg.» .

Jeg holdt kikkerten for Mary som efter å ha lett en
stund endelig fikk øie på seilet.

«Jeg har ikke nogensinne sett slikt seil på indianer-
båter, — — men det forekommer mig at der kommer
en indianerbåt efter det første seil,» tilføiet hun lang-
somt, mens hun ennu uviss så hen mot seilet.

Jeg fikk kikkerten igjen.

«Du har rett, det er to båter; den første har et lite
firkantet seil, og den annen et stort trekantet. Det er
et langt stykke mellem dem, men de ligger i samme
kurs og synes å styre hit.»

«Men hvad skal vi gjøre hvis de ville kommer hit
igjen?» sa Mary forskrekket.

«Tap ikke modet! Vi hadde lykken med oss i den
forrige kamp. Dette uvær blåser nok også over. Men
vi må ta våre forholdsregler. Vi må ha god tid. Det
varer lenge innen de kommer hit.»

Efter å ha tenkt mig om litt, sa jeg:

«Jeg tenker vi bevebner oss til tennene og tar vår
gamle flåte og seiler hen til åpningen av den nye hule.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0163.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free