- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
157

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

IS7

«Nu er indianerbåtene bare nogen få meter fra Jens
— — de tar ham om nogen øieblikk; han holder op
å ro, han står med åren i beredskap for å forsvare sig.
Han ser sig tilbake.»

«Så må vi forsøke,» sa Jeg; jeg trakk årene inn og
grep min rifle. Det var på høie td.

Stillingen var nu slik: Mary og jeg var nærmest ved
Apekattøen og så langt fra den at vi var utenfor
skjær og holmer. Omtrent hundre meter foran oss og
noget tilhøiere var Jens på sin lille flåte; like i hans
kjølvann og straks ved ham var den første indianer-
båt, den som ikke hadde årer. Endelig kom den annen
indianerbåt til å ro omtrent midtveis mellem oss og
Jens. At den kom dit, var en følge av at den først
en stund hadde rodd mot oss, men siden dreiet av for
å angripe Jens.

Indianerbåtene nærmet sig nu så sterkt Jens, at jeg
måtte legge mig imellem straks hvis han ikke skulde
bli tatt. Jeg lot derfor Mary ta årene, og grep riflen.
Det var båten uten årer som nu var nærmest Jens.
Den måtte altså først stanses i sin fart. Jeg la riflen
til kinnet, tok sikte på båten og skjøt. Det blev en
uro og et hyl i indianerbåtene, som man kun kan gjøre
sig en forestilling om når man har sett en flokk folk
på engang rådville og til det aller ytterste forskrekket.
Igjen holdt begge båter op å ro.

«Ro, ro, Jens!» skrek jeg av all makt. «Jeg skal
holde båtene borte.»

Indianerbåtene med årene stoppet nogen åretak; de
fikk øie på Mary, og et høit gledeskrik lot sig høre.
Båten rodde dristig frem. Den måtte stanses i farten,
"dersom Jens skulde kunne komme til oss.

Jeg hadde atter ladet riflen, og atter knallet et
skudd henover sjøen, men virkningen av dette skudd
var høist uventet. Det blev først nogen røre i in-
dianerbåten, som så plutselig dreiet av og rodde like
henimot oss. Den var nu ikke over firti meter fra oss.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0167.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free