- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
162

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

162

«En liten stokk er nok til forsvar for «den Sterke
Hai når han er frisk. Men den Sterke Hai er såret.
Din bror med lynet har truffet mig.»

Først ved disse ord blev vi opmerksom på at den
Sterke Hai blødde av et sår i den venstre fot. Ved
dette syn nærmet Mary sig straks for å forbinde ham.

«Gå ikke til ham, Mary, han kan være lumsk,»
sa jeg.

«Jeg kjenner ham; han vil ikke tilføie mig noget
ondt.»

«Den Sterke Hai og den Hvite Blomst er venner
nu,» tilføiet hun i indianersproget. Jeg vil forbinde
ditt sår.» -

«Den Hvite Blomst er alltid min ven,» svarte
øboeren og lot sig forbinde med et lommetørklæ.

«Vi kan ikke la ham svømme ut til sine båter, det
vilde jo være mord her i dette farvann hvor det vrim-
ler av haier,» mente jeg.

«Så får vi la ham rope sine båter hit,» svarte Jens.

Indianeren ropte, men hans folk var ennu ikke så
fattet at de turde komme nærmere. Enden på det blev
at indianeren fikk den lille flåte for at han på den
kunde søke tilbake til sine folk. Da han reiste, sa han:

«De hvite har vært gode; vil de motta en høvdings
vennskap?»

«Den Sterke Hai er vår venn,» svarte vi, «og der-
som du elsker ditt folk, så forbyd dem å reise til vår ø.
Vår torden rekker langt, og vi er ikke venner med
dem alle.»

Derpå fikk han en åre, og da Jens vilde gi ham min
kniv, bad jeg han heller gi ham en av dolkene. Jeg
hadde lyst til å beholde min tollekniv som hadde
vært med i så mange eventyr.

Med kraftige åretak rodde den ville ut mot sine
folk som mottok ham med gledesskrik. Derpå reiste
vi hver vår vei, visselig hjertelig fornøid over at sjø-
slaget hadde endt så godt.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0172.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free