Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
163
Det var nu over tre år siden forliset, og hele den
tid hadde Jens tilbragt i et alt annet enn behagelig
fangenskap. Der blev aldri tilføiet ham nogen egent-
lig overlast; men han var hele befolkningens slave,
og uaktet han undertiden kunde gjøre sig gjeldende
på grunn av sine større innsikter og erfaringer, så var
hans stilling ufri og blev dessuten verre efterat Marv
var blitt borte; man passet meget på ham og voktet
nesten alle hans skritt.
Den morgen han opdaget at Mary var bortført,
var en sorgens dag, for han visste ikke hvad hensikten
var med det. Det var først siden han fikk vite at be-
stemmelsen hadde vært den at byttet skulde deles mel-
lem de to høvdinger, slik at den ene skulde reise til
Apekattøen med Mary, og den annen bli tilbake med
Jens.
Da de som var dratt ut kom tilbake uten Mary,
visste han lenge ikke hvad han skulde tro; men ende-
lig fikk han vite at hun var «opslukt av en ild-
sprutende mann». Så forunderlig denne beretning enn
lød, forstod dog Jens så nogenlunde sammenhengen,
og uaktet de villes tale var høist forvirret og for-
tellingen om ilden som for rundt dem på alle kanter
meget overdreven, ante han at han over på den ø de
ville hadde besøkt vilde finne civiliserte folk. At det
var mig som holdt til der, drømte han imidlertid ikke
om, og han var derfor meget engstelig for i hvilke
hender Mary nu kunde være falt. Han besluttet sig
derfor til å våge endog sitt liv for å komme bort fra
de ville og over til det ukjente land. Men vanskelig-
heten stakk i å komme bort ubemerket. Han gikk
riktignok fritt omkring, men man slapp ham aldri ut
1 en båt, uten at flere ville var med. Båtene var der-
for under stadig opsyn, og han kunde bare håpe på
en eller annen lykkelig tildragelse en dag vilde hjelpe
ham. Han lå våken så mangen en natt og tenkte på
hvorledes han skulde bære sig ad.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
