- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
176

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

176

Riktignok kunde de ikke tenke sig, at han var reist
ut for sin fornøielses skyld, derfor antok de at han
hadde sett et skib ute på sjøen, og at han var seilet
ut for å innhente det. Den som holder på å synke,
griper efter et halmstrå, og de fire forrådte grep med
begjerlighet efter den mulighet, at Howell vilde
komme tilbake. Atter begynte en tid full av nød og
elendighet. Nu kunde de visstnok få mat, d. v. s. de
kunde få rå fisk; men de hadde ikke vann og ikke
håb om å komme bort fra den øde, sørgelige plett de
var innestengt på. Det var likeså godt å legge sig til
å dø straks, hvis ikke Howell snart kom tilbake.

Det var malaiergutten, som hadde vist sig meget
meget flink og opofrende, atter den som bidrog ve-
sentlig til å gjøre livet utholdelig. Da hele vann-
beholdningen var borte, måtte man søke om mulig å
skaffe sig vann.

Der fantes ikke et hull eller en fordypning, som det
kunde være vann i på hele holmen, — — men man
kunde gjøre en fordypning. Sanden var så løs at det
ikke vilde være vanskelig å grave et stort hull, selv
med bare hendene, kanskje vannet vilde sile sammen
der. -

De var fire mann om arbeidet, og alt samme dag
hadde man et dypt hull, og jorden var så fuktig at
man’ kunde vente å se noget vann der den følgende
morgen. Det gikk også virkelig slik. Hvis man like
ved stranden lager et hull, så dypt at man kommer
under havspeilet, strømmer vannet til dette hull; mens
det salte vann trekker sig gjennem jordlaget, blir det
drikkelig, om enn ikke godt.

De skibbrudne fikk altså vann, og hadde så intet
annet å gjøre enn å fiske til livsopho!d. Ild hadde man
ikke, man måtte spise fisken rå; men da det var meget
varmt, tørket man først fisken i solen. Herved blev
den iallfall noget appetittligere å spise.

Slik levet disse fire skibbrudne dag efter dag. Det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0186.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free