- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
189

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

189

Ste spor av intet manglet, og Mary var en flink
husmor.

Et slikt måltid som Jens fikk den dag, hadde han
sjelden, kanskje aldri fått; aldri hadde han sittet ved
et bord som var så rikt dekket med sølv og kostbare
saker. Det var en lykkelig forsamling som satt til-
bords i treet den dag, og den var lykkelig mange da-
ger efter; for håpet var vendt tilbake nu, efterat vi
på en så forunderlig måte atter var forenet.

Vi viste naturligvis Jens alle våre skatter og for-
talte ham alt hvad leseren alt vet om mitt og Marys
liv. Jens var en kristeligsinnet mann, som hverken i
sorg eller glede glemte, at hvad skjebnen enn førte
med sig, så kom det ovenfra, og han talte mangt
et enkelt ord om hvor megen takk vi skyldte for-
synet.

Vi rodde hen til sjørøverhulen og viste ham broen,
som jeg med så megen møie hadde gjort over fra den
ene ø til den annen, og fortalte ham hvad jeg hadde
funnet på andre kanter av øen. Jeg talte om den store
skatt, men det varte mange dager innen vi besøkte
den; ti jeg satte ikke stor pris på den, og Jens trodde
ikke at det var stort mere, enn hvad han så inne i
hustreet, nogen boller og tallerkener. Bare dette var
en stor rikdom i hans øine; men da han endelig fikk
sc skatten, blev han overveldet av synet. Efter en
stund å ha betraktet alt det gull og sølv, som var
sammenhopet der, sa han:

«Dette kan ikke bli liggende her!»

«Hvorfor ikke? Vi har jo ikke bruk for det, og der
er heller ingen som kan ta det bort.»

«Men der kunde komme nogen.»

«Så la dem ta det.»

«Men om nu eieren kommer. Den som har lagt
skatten her, vil vite å finne den igjen. Der hvor
hans liggendefe er, der vil også hans hjerte være,

husk det.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0199.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free