- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
198

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

198

lig vende sig om, som om han ventet er angrep fra
den kant. Der var ingen ro over ham, det var tydelig
at han ikke befant sig vel derinne. Når det var flere
tilstede, var han roligere, eller tvang sig til å være
det. Jeg kom til å tenke på hjerneskallen jeg hadde
funnet ved inngangen til hulen. Var det den han så
eiler? Var det minner om en skrekkelig gjerning som
bragte ham til å føle sig urolig inne i hulen?

Endelig syntes alt å være iorden, og vi blev alene i
hulen; men da vi var kneblet, kunde vi ikke snakke
sammen. Howell og en stor del av mannskapet var
klatret op på øen, hvor man også hadde bragt flere seil
og andre ting.

Efter en tids forløp kom flere av sjørøverne ned i
hulen, tok båndene av våre ben så vi kunde gå, og
førte oss hen til hulens åpning, hvorfra vi, på en alt
annet enn lempelig måte, blev heist op på øen.

Her var opslått et telt av seil, og henved tyve sjø-
røvere, med de villeste ansikter man kunde tenke sig,
var samlet omkring det. Howell var ikke å se, han
var vel inne.

Jeg så på Jens at han hadde noget han vilde si;
men det var ikke mulig å begripe hvad det kunde
være. Han kastet blikket tilbake og rystet svakt på
hodet. Hvad kunde han mene?

Efter en stunds forløp kom Howell ut av teltet;
om han på gammel vis hadde vært inne og «styrket»
sig, akkurat som da han førte «Lord Nelson», skal
jeg ikke kunne si; men han så iallfall ikke meget for-
nølet ut.

«Kall mannskapet op!» sa han til sin styrmann, en
mann med et ansikt hvis like jeg aldri har sett og for-
håbentlig aldri får se. Han hadde bare ett øie; det
annet var dekket med et plaster; over pannen gikk et
blodrødt arr, og på det høire kinn og på haken hadde
han langt, sort, gråsprengt skjegg; men på venstre
kinn eller skinn var det bare et stort arr.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0208.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free