- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
213

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

218

mer. Det blev hentet et taug, og Howell var den
første som klatret ned. Innen et minutt var han nede
på stranden, fulgt av flere av sine folk.

Også båten deres var borte. Vi rodde jo i den.

At en mann kan vise sig slik i farens stund som Jens,
hadde jeg ikke trodd. Ved å se Howell løpe inne på
land efter sitt skib som nu drev fra ham, satt han først
lenge og småklukket innvortes; men det blev mere og
mere hørlig, og endelig slo han ut i en ustanselig latter.

Vi hadde nu fått fart på «Sjøløven», som gled tem-
melig fort fremover.

«Hvem der? Hit med båten!» skrek kaptein
Howell, som nu forstod at båten var der, uaktet han
ikke kunde se den.

«Hvem? Det er Jens Gåsøen, hr. kaptein, eller den
skinnhellige slyngel, som De alltid kalte mig. Hit med
båten! Ja, når jeg har brukt den.»

Slik lød Jens" svar. Det blev et øieblikks taushet;
men så regnet det med eder og forbandelser, og litt
efter regnet det også med kuler, for Howell gikk all-
tid godt bevebnet. I løpet av nogen øieblikk hadde
han skutt alle sine revolverskudd efter oss, men heldig-
vis kunde han ikke straks se hvor vi var. Ilden av
hans skudd lot ham dog få øie på oss, og siktet blev
bedre.

«Det var dumt,» sa Jens. «Skåt! La oss komme i le
av skibet. Hurtig.»

Heldigvis var dette snart gjort, og innen nogen
kule hadde rammet oss, var vi i god behold bak skibet.

Å binde båten og springe ombord var et øieblikks
sak for Jens. Jeg vilde følge ham, men han vilde ikke
tillate det.

«Sitt rolig. Det var jeg som lo, og jeg får ta
følgene,» sa han.

Kulene pep nu omkring skibet; ti sjørøverne forstod
at vi var ombord. Skibet gled med strømmen, men
det hadde ikke styrefart, og vi kunde derfor meget

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0223.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free