- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
218

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

218

på ham. Han hadde hittil behandlet oss nogenlunde
som likemenn; men da vi hadde vært tilværs og løst
seilene, syntes han nok at vi blev ham for mektige.
Fra den tid holdt han sig særlig til Mary, som med
utrettelig tålmodighet måtte forklare ham alt hvad
han så.

Vi fattet beslutning om hvorledes vi skulde for-
holde oss med kaptein Howell og sjørøverne; jeg be-
høver ikke å meddele beslutningen, men bare fortelle
hvorledes alt gikk.

I nattens løp var vi drevet temmelig langt bort fra
mine øer og vi måtte atter søke innunder land. Dette
skedde med stor forsiktighet, ti farvannet var ukjent.
Hittil hadde vi måttet la det komme an på lykken,
om vi klarte oss fra skjær og banker; men nu ved høi-
lys dag var det vår plikt å ta alle forsiktighetsregler.

For små seil la vi derfor innunder Skilpaddeøen.
Men vi befant oss nu med skibet egentlig på vrang-
siden av øen; jeg kaller den vrangsiden, både fordi
det bare var en eneste havn på den side, nemlig Skil-
paddebukten, mens der på den annen var både store
og gode havner, og fordi jeg hele tiden hadde bodd
på den annen side, hadde mitt hustre, min have og
mitt forråd der.

Vi turde ikke reise inn i det smale sund med skon-
nerten, for da vilde det tallrike og dristige sjørøver-
mannskap lett kunne overmanne oss; vi måtte holde
oss i tilbørlig avstand. Men iland måtte vi. Hele den
store skatt som lå gjemt mellem buskene på Apekatt-
øen, vilde vi ikke la ligge tilbake, og vi ønsket også å
ta med adskillige av våre egne ting. Vi trengte dess-
uten et par mann, for besetningen på skonnerten var
alt for liten. Fraregnet Mary og Haien, var vi bare
tre mann, nemlig Jens, «Nelson»s styrmann og Jeg.

Malaiergutten og negeren kunde vi nok ta, selv om
de hadde slått sig på sjørøveriet; de hadde ikke lært
bedre, og det var sannsynlig at dersom de kom om-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0228.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free