Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
240
de skrik de utstøtte; de for sammen som en skremt
gåseflokk og skrek av skrekk.
Håkonsen som hadde vendt sig om straks innenfor
døren, stod også forbauset; ti han så like foran sig i
døråpningen en neger med sitt sorte skinn og rul-
lende øine.
Men han hadde sett for mange negre til å bli redd
for denne som nu stod i hans hus, og tok derfor rolig
brevet og bad damene være rolige. Det var jo bare
en neger.
Han åpnet brevet og leste. Han leste det ut og
begynte forfra igjen. Det var forresten snart gjort;
for det var ganske kort, men satte Håkonsen 1 den
høieste forbauselse. Brevet lød slik:
«Jeg gir mig herved den ære å innby hr. kaptein
Håkonsen med frue og frøken døtre til å tilbringe
aftenen ombord på «Sjøløven», nu beliggende her på
bukten.
«Sjøløven» den 21. desember 186—.
Ærbødigst
Underskriften var det umulig å lese, uaktet brevet
selv var skrevet med en meget klar og tydelig hånd-
skrift og på godt norsk.
«Hvad heter din kaptein?» spurte Håkonsen og
henvendte sig til negeren, som smilte på sin blideste
måte, og viste alle sine hvite tenner; men han svarte
ikke av den gode grunn at han ikke forstod et ord
av hvad Håkonsen sa.
«Se den afrikanske apekatt hvorledes han står og
griner! Hvad heter din kaptein?» spurte han atter,
og denne gang på engelsk. -.
Negeren gren og lo atter uten å svare, enten det nu
var fordi han ikke forstod hvad der blev sagt, eller
han hadde fått befaling til ikke å snakke.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
