- Project Runeberg -  Fyrst Nekliudoff : fortælling /
107

(1889) [MARC] Author: Leo Tolstoy Translator: Holger Sinding, Ely Halpérine-Kaminsky - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del. I udlandet - Uddrag af fyrst Nekliudoffs dagbog

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

107
tjent af nogen bélønning. Han begyndte nemlig
temmelig ivrigt at undskylde sig overfor mig.
»Det er ikke bestandig, man kan gjøre reg
ning paa penge,« sa han. »Det hænder saa let,
at stemmen svigter; man er altfor træt. Idag for
eksempel: jeg har gaaet mine ni timer itræk og
sunget næsten den hele dag. Det er temmelig
stridt! Det er ikke altid, selskabet holder af at
høre paa mine tyrolersange.«
»Tænke sig ikke gi en skilling, hvordan er
sligt muligt?« skreg jeg over mig.
Han forstod ikke mit udbrud.
»Aa, det er langtfra det værste,« sa han.
»Værre er det, at man er saa nøie bevogtet af
politiet; det er hele nlykken. Her i denne frie
repnblik er der lovforbud mod at synge. I Italien
kan man gaa frit omkring, hvor man vil; der er
ikke en morssjæl, som siger et muk til mig. Her
derimod, dersom man faar polititilladelse, ja saa
er det godt. I modsat tilfælde, kaster man os i
hullet.«
»Hvadfornoget? Det er da ikke muligt yel?«
»Jomen; har man først engang modtat en
advarsel, og man endda synger ligefuldt: i hullet
med mig! Jeg har allerede havt mine tre maane
der, jeg,« la han smilende til, akkurat som om
han gjenkaldte sig en af sit livs skjønneste er
indringer.
»Men det er jo skrækkeligt!« sa jeg. »Hvad
skal sligt tjene til?«
»Ja, det er nu slig efter de nye, republi
kanske love,« erklærte han i belivet tone. »De
vil ikke begribe, at en fattig djævel altid lever,
enten saa det er paa den ene maade eller den
anden. Havde jeg ikke været vanfør, havde jeg
arbeidet. Nu kan jeg bare synge, og hvem ial

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:37:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyrstnek/0111.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free