- Project Runeberg -  Om Forholdet mellem det Gamle og det Nye ved Øhlenschlægers Fremtræden i den danske Litteratur /
6

(1867) [MARC] Author: Clemens Petersen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - (Forord)

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

forhadt og til Forargelse. Men anderledes kunde det ikke
være, thi Forandringen i hine Dage var ikke flygtige Ilinger
paa Tidens Overflade, men Omvæltninger i Livets dybeste
Grunde. Det var ikke blot Modens Lidenskab, der skød
Ham, men Tidens Aand, der skiftede Skikkelse; det var en
af disse store Omvexlinger, hvor alle Virkelighedens
Gjenstande faae et andet Udseende og et andet Værd i
Menneskenes Øine, saa at det, der igaar blev brugt til Høitidsskrud,
blev idag kastet tilside som en luvslidt Lap, — en af disse
store Omvæltninger, hvorved alle de Begreber, der styre
Menneskenes Handlinger, myntedes om og selve Ordene i
Sproget fik en anden Betydning, saa at Manden fra igaar
mente Et, naar han talte om Himmel og Helved, om Ære
og Skam, medens Manden fra idag mente et ganske Andet,
naar han talte om det Samme. Det var Lidenskaben, der
kom for at afløse den sandselige Beruselse, og Trofastheden,
der traadte istedetfor hin holdningsløse Hengivelse, der altid
har Bedraget følgende i Hælene paa sig. Det var Aandens
Sol, der steg og kastede sine farvefødende Straaler ud i
ubekjendte Egne, høit henover den fattige Plads, hvor
Forstandens Lampe stod og osede.

Men kunde Datidens Mennesker ikke undgaae at føle
dybt, hvorledes en gammel Tid løb ud og en ny begyndte
sin Gang, saa har det Samme været Tilfældet med
Eftertidens Mennesker. Paa ethvert Punkt, hvor man kaster
Blikket hen, møder Omslaget En saa bestemt, at man ikke
kan tage feil. Enhver Jurist veed, at Ørsted ikke blot var
noget Stort, men tillige noget Nyt for vort Retsvæsen og
vor Retsbevidsthed; enhver Theolog veed, at Mynster ikke
blot famlede omkring sig de Enkelte, der sade trøstesløse
tilbage i den almindelige Forvirring, men at han ogsaa ved
sin Fremtræden om just ikke opvakte de Døde, saa dog
smeltede de Forhærdede, og enhver dannet Mand veed, at

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:45:20 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gamleognye/0006.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free