Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Til Konstantinopel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I. TIL KONSTANTINOPEL
Det bar mot syden. Alpenes ville fjell-mur, nordgrensen
for de gamles verden, lå bak; foran Po-sletten i
sommer og sol som et fredens kvinne-smil. Endeløse
marker med mais, hvete, ris, vin på rad, morbær-trær,
slåttekarer i røde lysende skjorter; Verona som et middelalderens
dikt ved elven med sit ærverdige amfi-teater. Så ut til og
in igjen fra Venedig som en sovende sjø-fugl med brutte vinger,
vuggende på Lidoen i drøm om Østerians svunn’ne eventyr. —
Og så om eftermiddagen fra Triest syd over Adriater-havet
ombord på den italienske damperen «Semiramis».
Neste eftermiddag (fredag 5. juni) var vi inom Brindisi,
Rom’s gamle havn Brundisium, ved ennen av Via Appia,
veien mot østen, pulsåren i det store verdens-rike. Her var
det (19 f. Kr.) at Rom’s betydeligste dikter sluttet sin
vandring, femti år gammel, på hjemveien fra Grekenland; og
på dødsleiet her var det han, med den sanne kunstners
misnøie med sit eget, vilde brenne manuskriptet til sit enda
uferdige livsverk, Romer-kulturens største diktning, Æne’iden.
Her var det også at korsfarerne gjerne samlet sine flåter
på veien mot øst. Så ble byen ødelagt av jordskjelv (1458),
de fleste av inbyggerne ble begravet under ruinene, og
havnen ble fylt op av sann; det er først i sen tid at den ble
ryddet, og byen igjen kom op. —Ja, slik skifter verdens gang.
Vi damper videre. Kveilen stille; rummet høit og dypt;
stjernenes vrimmel tindrer; og månen sprer sin mille glans
over Middelhavet. Gjennem årtusener var dette for oldtidens
1 — Nansen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
