Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Til Konstantinopel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DARDANELLERNE
13
kvell med blank sjø og fullmånens skinn. Men Jøden sat
sammenkrøpet i en krok i dystre tanker. Hvorfor så
trist? Hvis det ikke blir langang i Konstantinopel er jo
det eventyr slutt imorgen, når Franskmannen drar i lann;
og hvis det blir langang, ja så kommer jo den gode
forretning. Begge deler har sin lyse side.
Imens hadde vi øen Lemnos i nord for os i natten.
Der var det de greske høvdinger samledes før de drog
mot Troia, i hine tider da det ble til stats-sak når en
dame av stann reiste avsted med en ånnen mann.
Inbyg-gerne hollt sig nøitrale unner kampene, og formidlet
utveksling av krigs-fanger på en merkelig enkel måte: ved
å kjøpe dem og seige dem videre. Unner den siste
verdens-krigen samledes vestmaktenes flåte der og brukte
øen som basis unner forsøket på å ta Stredene.
Ved tre-tiden om morgenen (mandag 8. juni) kom vi
in i Dardanellerne. Det låve ’oerg-lann på begge sider var
så underlig øde og stille i den grå dag-brekning, ingen
folk eller båter — det ga ingen følelse av at en var på
ferdes-veien mellem to verdens-deler, her hvor rutene
møtes fra sjøen og fra de fruktbare lann. Der på sydsiden
av inløpet lå Troia, som i tidlige tider var stredenes vokter,
og behersket gjennemferdselen og den rike handel
gjennem dem, lik senere Byzantion og Konstantinopel. Der på
sletten foran «det vinnfulle» Troia var det Homer’s helter
kjempet sine kamper i gudenes påsyn. —
Så rødmet dagen i øst mens vi skar frem gjennem den
buktede Hellespont. For en underlig naturens formning
dette stredet, med den lange Gallipoli-tangen som på
nordsiden strekker sig mot sydvest fra Europa, og legger sig
in langs kysten av Asia for å danne denne lange smale
vann-veien, mens det jo hadde vært så ulike kortere om
denne var gått gjennem roten av tangen lengere nord.
Men se, der på odden lå Leander’s Abydos, og over
stredet på nordsiden lå Sestos med Aphrodites tempel,
hvor prestinnen Hero ventet i tårnet, og da dagen
rødmet som nu, fant hennes speidende øie den elskede
svømmers legeme skyllet mot strannen, og hun kastet sig
i bølgene.
«That tale is old, but love anew
May nerve young hearts to prove as true.»
Over denne samme Hellespont svømte Byron skjønt
ingen prestinne ventet; men der nær strannen brast hans
skjønne Zuleika’s hjerte, brudens fra Abydos. —
«Soft as the memory of burried love»–
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
