- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
18

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Til Konstantinopel

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

18

I. TIL KONSTANTINOPEL

hadde vært ombord, at han skjønte ikke hvorfor han ble
hindret, kanskje var det hans egen bror som motarbeidet
ham for selv å gå in i forretningen og dra avsted med
profitten.

Om eftermiddagen måtte jeg en tur inom Sofia-kirken,
for å se denne vidunderlige kuppel-hvelving igjen, dette
mektige ovale rum, så helt og harmonisk, så samlet som
intet annet, med den veldige kuppel svevende så lett over,
— en menneske-åndens triumf over det tunge stof. — Det
er og blir en av arkitekturens merkeligste verker, og selv
om den byzantinske kultur intet mer hadde frembragt enn
dette rum, vilde den ha en høi plass. — Det eventyrligste
ved dette bygverk, reist av keiser Justinian i årene 532—537,
er jo at det springer frem så tidlig, og så tilsynelatende
helt uforberedt, uten noen påviselige forbilleder i noen
tilnærmelsesvis lignende målestokk. Forbinnelse med
vester-lannenes arkitektur kan det ikke ha, den sto for lavt på
hin tid; og den kunst som hvelvet Pantheon-kuppelen i
Rom var forlengst glemt.

Dette er et Østens verk. Bygmesterne Anthemios fra
Tralles og Isidoros fra Milet var vel Grekere fra Lille-Asia,
som for å løse de mekaniske problemer, forbunnet med de
uvant veldige konstruksjoner, støttet sig på den greske
videnskap, og særlig da Arkhimedes. Men selve
bygver-kets idé? Dette rum, med de fire mektige pilarer i firkant
som bærer den centrale, svevende kuppel, hvortil på hver
side slutter sig en halvkuppel som gir rummet denne
merkelig avrunnete helhet, det har knapt noen forbinnelse
med Grekenland.

Jo mer en grunner over denne gåde, og jo mer en ser
av armeniske og georgiske kirke-bygninger, desto mer synes
en å måtte gi Strzygowski1 rett i at grunn-idéen til
Sofiakirken må stamme fra Armenia eller Georgia. Den
oprindelige grunn-type for den armeniske kirke-bygning må
jo netop hå vært firkanten med de svære pilarer i ae fire
hjørner, som med små hjelpe-nisjer over hjørnene bar den
centrale kuppel, hvortil så sluttet sig halv-kupler over de
halvrunne apsiser på sidene. Liksom Leonardo og
Bramante vel har fått idéen til sine kuppel-konstruksjoner fra
Armenierne, har også Anthemios fått grunn-idéen til sit
storverk fra samme opkomme. I Byzans var det på hin
tid megen forbinnelse med Armenia. — Det er i så fall
eiendommelig at de bærende idéer i de to hoved-kirker
for den østromerske og den vestromerske kirke, Sofia-kir-

1 Josef Strzygowski: Die Baukunst der Armenier und Europa. Bd. II,
ss. 777 ff. Wien 1918.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0030.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free