Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Fra Konstantinopel til Batum
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
BYZANS
21
demning mot de stadig påny fremstormende horder av
kultur-fientlige barbarer. Har vi forståelsen av hvad det
betød for den hvite menneskehet? —
Først var det Perserne, men de var jo også
kulturbærere. Så kom Araberne som en storm-flod i fire hundre
år, men brøtes om igjen og om igjen mot dette bolverk.
I syv år på rad (672—679) beleiret de Konstantinopel til
Ians og til vans. Bosporus var full av deres skib; men de
kunde ikke stå sig mot «den greske ill», og meste delen
av deres strids-krefter ble ødelagt. Så kom de igjen (718) med
nye fanatiske skarer, og igjen ble de slått tilbake og ødelagt.
Vet vi hvad det vilde ha betydd for vor kultur om denne
demning var fait den gangen, og Arabernes skarer uten
hindring kunde ha oversvømmet Europa, da deres velde
sto på sin høide og rakk med uimotståelig fremgang fra
India til Atlanter-havet? — Sant nok, de var et østens
kultur-folk, og det er vel dem som vil si at det var et tap
for Europa at de ble stanset, de hadde en langt høiere
kultur enn datidens Europeere. Men den senere utvikling
vilde ialfall blit en ånnen, og Europa idag vilde hat et helt
forskjellig utseende.
Ulike uhyggeligere var imidlertid de som kom efter:
Seldjuk-Tyrkerne og Ottomanerne, nomader og
vilmans-flokker, hvis eneste mål var plyndring, og hvis krigs-plan
var å utrydde akerbruks-folkene og legge lannene øde for
deres vilmenn og fe-nomader.
Og samtidig innenfor disse uovervinnelige murer, hvilken
tumleplass for skiftende politisk spill, med all hine tiders
grusomhet og troløshet, mens rovfuglene i stadig nye flokker
samlet sig ute i grenselannene i øst, i syd og i nord, og
stundom bulret mot selve byens porter.
Her i Miklegard var det jo også at våre forfedre
Ver-ingene, til dels sammen med Armeniere, dannet keiserens
livvakt, og en egen hær, og drog i kamp og på herjetog
runt om i lannene mot Tyrker og Sarasener og Vest-Romere
og Bulgarer Her var det den norske høvding og
slags-kjempe Harald Hårdråde, klok og listig og sterk, øvet sine
bedrifter og hærverk.
Grusomheter og vols-gjerninger var det nok ikke bare
på kultur-fiendenes side. Kan det tenkes et hesligere
mareritt enn da den ellers dyktige, kristne keiser Basileios
II, efter seiren over Bulgarerne i 1014, sente 15 000 fanger
hjem med utstukne øine; noen av dem hadde fått beholle
det ene øie for å være førere for de andre, og da
barbarernes fyrste, mer følsom enn de kristne seierherrer, døde
av hjerte-slag ved synet av sine menn.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
