- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
22

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Fra Konstantinopel til Batum

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

22

II. FRA KONSTANTINOPEL TIL BATUM

Og andre syner: da den tapre keiser Romanos IV ved
forrederi tapte slaget ved Manazkert i Armenia (1071) og
ble selv tatt til fange av Seldjukkene, og sultanen, den
blodige Alp Arslan, satte foten på den fangne keisers
nakke, og så ga ham livet og friheten og hedret ham som
gjest; mens keiseren, da han kom tilbake til sine, ble
overfalt av sit eget forrederske hoff, avsatt, og på vanlig vis
blinnet, og til slutt ryddet av veien. Da var Byzans’s
blomstrings-tid til enne.

Så kommer det 15. århundre da det engang mektige
byzantinske rike var svunnet in til en ubetydelig småstat.
Tyrkerne hadde revet stykke efter stykke fra det, så det
var ikke stort mer igjen enn selve Konstantinopel med
Bosporus-halvøen, og så noen sprette landsdeler:
Thessa-lonika, provinsen Misithra på Pelopones, øene Lemnos og
Thasos, byene Varna og Mesembria i Bulgaria. Men
enda hollt det sterke Konstantinopel sig i lang tid, og det
lyktes ikke sultan Murad II å ta byen ved sin storm på
den i 1422, da det for første gang i østen ble anvent
kanoner; og merkelig nok var det Tyrkerne som brukte
denne vestens opfinnelse. — Innenfor byens murer gikk
livet ubekymret sin gang tross alle nederlag utenfor; det
var som man ikke så faren og den nære unnergang, og
man unnerhollt sig på besste vis med store prosesjoner,
dramatiske forestillinger i Sofia-kirken, o. a. m.; og når
det var tid ble også av og til en fremmed sennemann
mottatt med fyrstelig prakt.

Men igjen ble byen angrepet og beleiret av sultan
Muhamed II med 165 000 mann i april 1453, og mot denne
styrke kunde den tapre keiser Konstantin den XI alene
stille i alt 7000 mann. Tyrkerne hadde desuten kanoner,
og fjorten baterier og tolv store kanoner bombarderte natt
og dag byen med sten-kuler av op til 500 puns vekt, og
det var vanskelig å fylle de bresjer som ble sprengt i de
sterke murer. Det var en fortvilet kamp; men den tapreste
og utretteligste av alle var keiseren selv.

Så kom den tragiske slutnings-kamp, tirsdag den 29.
mai 1453. Den siste keisers siste ritt om kveilen foran
Tyrkernes veldige stormløp, runt til troppenes
forsvars-stillinger; og han muntrer op sine menn. Så efter
gudstjenesten i St. Sofia, og efter å ha tatt avsked med sin
hus-stann og bet hver enkelt om tilgivelse for mulig urett,
tar han sin stilling i den store bresje hvor hoved-angrepet
må ventes.

Kl. 2 om natten brøt stormen løs, og da den unge
seierherre, Muhamed II, red in i byen neste morgen kom han

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0034.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free