- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
24

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Fra Konstantinopel til Batum

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

24

II. FRA KONSTANTINOPEL TIL BATUM

I hine tider med en lavere hav-flate, for ikke så meget
lenge siden, har Sorte-havet vært en insjø, og gjennem
Bosporus-dalen strømte en mektig elv. Alt på hin tid
ferdedes mennesker i de store skoger.

Vi farer frem langs de skjønne bredder med de mange
palasser som speiler sig fredelig i vannet, uten merker
efter de blodige dager som gikk; over dem frodig-grønne
fjell-sider med yppig løvheng. — Lykkelige natur som
sultanens makt-bud like til det siste har skånet mot
fabrikker og røkspyende skorstener, olje-tanker, larmende kraner,
og ånnen nutidens styggedom, Sultanene vilde ha sit Eden,
sine haver, sine haremer, sine skjønne Eva-døtre i fred,
skjermet mot ingrep av tidens brutale prosa. Selv et blodig
uhyre som Abd-ul-Hamid, som nød å la Armenierne myrde
i tusener, hadde vel sine sentimentale svakheter, og vilde ha
en fredet tilflukt i naturens skjød. — Men nu er også Tyrkiets
time slått, den moderne tid, fabrik-pipenes og olje-tankenes,
holler snart sit intog også langs Bosporus’s skjønne bredder.

Klimatet er ellers ikke så varmt langs dette stredet
som en efter bredde-graden skulde vente; alt fra oldtiden
var den kjent, den kalle Boreas som strøk syd gjennem
Bosporus fra Sorte-havet og fra det ukjente Skythien.

Vi kom forbi levningene efter de gamle befestninger
nær Konstantinopel, med de normanniske tårn og murer,
som så lenge hollt stann mot Tyrkerne.

Ved kvell var vi ved utløpet, solen sank netop mot den
siste tangen med fyrtårnet i vest, og Sorte-havet åpnet sig
for os. Det var som vi seilte in i en ny verden. Gjennem
dette samme stredet seilte sagnets Argonauter på vei mot
det rike Kolkhis, her møtte de den blinne olding, kong
Phineus, som kjente kursen dit, og vilde fortelle dem den,
hvis de vilde fri ham fra de ekle harpyene som rakket til
maten, så han aldrig kunde få spise den i fred. Boreas’s
vingede sønner fikk lett bukt med dem, og Phineus gav
Argonautene gode råd om hvordan de skulde finne frem.
— Vi traff ingen blinn olding og ingen harpyer; men vor
tids aeroplaner med sine kule-sprøiter kunde sikkert ha
hjulpet ham enda bedre enn Boreas’s sønner.

Så gie vi ut på det Sorte Hav, og vente østover langs
nordkysten av Lille-Asia. Neste morgen (11. juni) kom vi
til Zonguldak, hvor skibet skulde ta in kuli. Det ligger
et kort stykke nordøst for den gamle greske koloni
He-raklea (nu Eregli) den siste havn Argonautene kom til før
Kolkhis, og hvor deres styresmann Tiphys døde.

Kull-sjau ombord er kjedsommeligheten rendyrket, selv
her i Lille-Asia. Mens den sto på tok noen av os en tur

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0036.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free