- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
25

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Fra Konstantinopel til Batum

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ZONGULDAK

25

i lann. Her er utstrakte kuli-lag som tildels ligger helt
oppe i dagen, med skrånende fall, for det meste i
kalksten; og nu i senere tid blir det virket kuli, av middels
kvalitet, i mange miner, for det meste drevet for fransk
regning. — Da vi kom i lann ble våre pass tatt fra os, og
vi fikk dem først tilbake da vi igjen reiste ombord. Dette
er vistnok for å hindre os fra å rømme in i det indre av
Anatolia. Tyrkerne ser med mistenksomme øine på alle
fremmede, og til tross for all modernisering søker deres
myndigheter årvåkent å hindre fremmede fra å trenge in
på deres jordbunn, hvorfra de nu også, sine tradisjoner
tro, har radikalt fordrevet andre folk, som Armeniere
og Grekere, mens Jødene tolereres bedre, og også delvis
Franskmenn.

Jeg gikk en tur op på høidene over byen. Ingen skog
og få busker, mest et dekke av ormegress overalt, noe
rododendron, og her og der noen små eker og andre løvtrær,
og så noen frukttrær. Litt mais så vi også og en liten
aker med havre; men ellers merkelig lite dyrket mark.
In igjennem strakte sig et høit berg-lann med åsrygg bak
åsrygg og daler imellem med frodige grønne dalsider;
men så merkelig lite bebyggelse å øine. Det så ut som
et vakkert, fruktbart lann med store forsømte muligheter;
vel også her herjet unner krigens svepe.

Folkene er muhamedaner, og kvinnene bærer
fremdeles slør, som vandrende svarte nattens skygger, uaktet
det jo nu skulde være inført nye skikker. Så merkelig
ingrodd denne forestilling er at de ikke må vise sine hulde
åsyn, selv om de er aldrig så gamle og herjede, for noen
fremmed mann, og vel aller minst for en vantro. På en
liten aker-lapp arbeidet noen halvvoksne barn og en kvinne,
vel deres mor. Vi ble stående på stien over dem, for å se
på arbeidet; men straks vi kom reiste kvinnen sig, som
ikke hadde sløret med, og vente halstarrig ryggen til med
bortvent ansikt; efterhvert som vi flyttet os, snudde hun
stadig ryggen mot os, enda der ingen andre vidner var.
Da vi gikk videre, så vi på avstann, at hun igjen var ivrig
i kast med arbeidet. Likedan nede i byen, kom vi i
bøi-ningen av en trang gate uforvarende over en gammel
kone som talte med et barn, så straks var det svarte
sløret løftet op for det rynkete fjeset, mens vi bare hadde
øine for barnet, som var en skjønhetens åbenbaring.

Transporten op fra sjøen foregår her på menneske-rygg,
og vi sto lenge og så på de mange kraftige typer av
bærere på strannen. De bar op svære sekker med mel, malt
av amerikansk hvete i Konstantinopel, og nu losset her.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0037.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free