Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Batum til Tiflis
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
GJENNEM GEORGIA
43
senere år blit en del av, og så bomull, som også i eldre
tider ble dyrket i Kura-dalen. —
Nu og da ses en lansby av låve sten-hytter med flate
tak. Hyttene ser mest ut som takløse ruiner, og er halvt
gravet in i jorden for å holle varmen bedre i den kalle
kaukasiske vinter. — Lansbyene er omgitt av løvrike
frukt-og vinhaver, som danner en svalende hvile for øiet på
den trebare sletten. Vi ser grønsaker og kirsebær.
Toget stanser ved en stasjon overfor byen Gori som
ligger på andre siden Kura med en gammel borg på et
bratt berg. Inbyggerne der omkring er mest Armeniere,
efterkommere efter dem som i det 12. århundre skal være
ført dit av den georgiske konge David Gjenopbyggeren.
De taler nu georgisk, men med sin armeniske seighet har
de ikke opgitt sin gregorianske bekjennelse. Byen er ofte
blit plyndret og ødelagt av Persere og Tyrker; og ruiner
fra svunn’ne tider er det her som overalt i disse strøk.
Et stykke øst for Gori ligger den gamle hule-by eller
borg Uplis-zikhe (d. e. herre-borg), også på nordsiden av
Kura. I den øvre del av bergskråningen ut mot elven, er
det hugget in større og mindre beboelses-rum i flere høider
over hverandre og til dels med inbyrdes forbinnelse. Det
er for en del rått arbeid som kan stamme fra en meget
gammel tid; men der er også tilløp til en mer utviklet
arkitektur, med hvelvet tak og run-buer og med forsiringer
som Lehmann-Haupt1 mener kan stamme fra det 4. årh.
e. Kr. Rummene synes å ha vært deler av en borg. Efter
det enda levende folke-sagn skal selveste Alexander den
Store ha beleiret denne forgjeves.
På flere steder i disse strøk fins det lignende levninger
efter gamle hule-boplasser i fjell-veggene. Vardzia ble
nevnt ovenfor. Det må helst tyde på at her engang har
vært en primitiv hule-boer kultur i likhet med hvad vi
finner i mange andre lann. I fjell-sidene på Akropolis og
Areopag i Athen er det jo også levninger efter gamle huler
(jfr. s. 5). På Kreta var de tidligste stenalder-folk
huleboere. I lannet ved øvre Tigris er det også mange huler
som ligner de eldste ved Vardzia og her ved Uplis-zikhe.
Kjalderne, det førarmeniske folk ved Van-sjøen, hadde også
huler, men av en mer utviklet type. Det er sansynlig at
fra først av er huler blit benyttet til boliger. Så er de gått
over til å bli benyttet i den religiøse kultus av den store
fruktbarhetens, jordens gudinne; de ble helligdommer for
jord-moderen eller berg-moderen, med hvem en kom i mest
1 C. F. Lehmann-Haupt: Armenien Einst und Jetzt, bd. I, ss. 101 f.
1910.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
