Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Batum til Tiflis
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
48
III. BATUM TIL TIFLIS
Kura’s venstre bredd, og de armeniske og persiske
basarer på dens høire bredd. Her er gatene trange og
krokete, ofte med smale trapper mellem husene op efter
skråningene. Husene er låve, en- eller toetasjes, av den
typisk georgiske form, med en balkong eller en åpen sval
foran ånnen etasje, hvor familjen tilbringer en stor del av
dagen, hvis den ikke sitter foran huset nede på gaten.
Forsiden av husene er ofte smykket med
tre-utskje-ringer i vakre mønstre.
I de trange gatene er det til sent mot kvell et broket
liv; esel-drivere byr sine frukter eller andre varer til salgs,
nu og da ramler en vogn med okse-spann eller med
hester over sten-brolegningen. Men særlig er det et livlig
røre ved basarene og på markeds-plassen, hvor alskens
varer selges, og en kan møte alle slags folke-typer:
Georgiere, Armeniere, Jøder, Russer, Perser, Tyrker, Tatarer,
som selger og kjøper. — På jorden foran husene sitter
gjerne hele familjen og arbeider, og håntverkerne har det
meste av sine verksteder ute i gaten. Inne i de få
væreisene de har, er det høist enkelt med bohavet, som oftest
er det ikke stort mer enn de fire veggene og gulvet. Men
farverike, kostbare tepper ser en overalt, de er til å sitte
på og erstatter møblene.
Mens blikket glir in gjennem disse trange gatene, over disse
vekslende grupper av sorgløse mennesker, må en uvilkårlig
tenke på all den jammer, all den dyriske plyndring og de
grufulle myrderier, som disse samme gatene har vært
skueplassen for om og om igjen gjennem tidenes skiften, og som
ble utført av Perser, Araber, Tyrker, Mongoler, Tatarer og
for ikke lenge siden av disse Georgiere selv. —–Men
livets strøm fyller igjen lukene, og flyter sorgløst videre.
Gjennem byen snor Kura sig i sin dype dal med sit
brungule vann. I den øvre del av byen er den nokså
bred; men den snevrer sig sammen mot sydøst, og baner
sig vei gjennem en trang kløft med bratte sider, hvor
husene med sine svaleganger henger ut over elvens stride
strøm; og over dem på østsiden hever de georgiske
kongers gamle borg med kirke-tårnet sit kraftige omriss mot
den solfylte luft, den bærer bud fra en større tid som
engang var. Nu brukes slottet til fengsel! — Fra
kongeborg til fange-hus — og så . . .?
Høit over den gamle by-del på vestsiden av elven
hever fjellet sig med de middelalderske ruiner av den
«persiske» festning med murer og tårn. I syd for den stiger den
frodige botaniske have op langs sin trange fjell-kløft. — Et
skjønt lann. Ja her var det Bodenstedts Mirza-Schaffy sang:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
