Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Batum til Tiflis
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
54
III. BATUM TIL TIFLIS
I kjelleren unner vestre siden av denne bygningen
og like over stupet ned mot Aragva, var det en mørk
omtrent helt tilmuret celle, hvor en hellig eremit skal ha
levd i flere år. Maten ble stukket in til ham daglig intil
han døde der inne; da ble cellen muret igjen, og hans
hellige ben skal være der enda. — Det merkelige ved disse
fortidens menn var jo det at deres hellighet steg ved deres
avsondrede livs uvirksomhet og unytte for menneskene;
et trekk som jo forøvrig den middelalderske kristendom
hadde tilfelles med den hinduiske religiøsitet. Det skulde
vel være et liv i kontemplasjon; men jo mer avsondret
fra menneskene, og følgelig jo mindre mulighet for at
disse kunde nyte det minste godt av denne
kontemplasjons frukter, des helligere ble eneboeren; og toppunktet
nådde han altså når han kunde la sig slik mure inne i en
celle — hvorfor? Ikke for å gavne noen ånnen, men
alene for å redde sig selv over i et evig liv. En merkelig
fattig form av egocentrisk livssyn.
Kommet ut fra kirken sto jeg på kanten av stupet med
den vide utsikt over Aragva og Kura dypt nedenunner,
og byen Mzkhetha med domkirken der på odden mellem
dem, og begge elvenes dalfører opefter, og så Kaukasus’s
blå fjell-rekke med de hvite topper bakenom. Da kom
vår venn journalisten, blid og godmodig, hen til mig med
et stykke papir og blyant i hånnen, og ba mig skrive ned
mine intrykk og en hilsen til det georgiske folk fra dette
historiske sted. Han kunde vanskelig opfatte at jeg ikke
vilde nytte anledningen til å meddele det georgiske folk
mine verdifulle intrykk.
Nede på veien tok vi bilen op til Mzkhetha. Denne
gamle hovedstaden er nu bare en lansby med
tarvelige hus, tett sammenpakket uten en frukt-have eller noen
oplivning av tre-plantninger mellem husene. Ikke des
mindre er vi her på Georgia’s hellige jord like fra
hedningenes og ill-tilbedernes dager, lannets gamle hjerte; og
intet annet strøk gjemmer så mange minner fra dets eldste
historie. Her hvor Kura’s og Aragva’s dalfører støter
sammen møttes ferdsels-veiene fra sydøst: fra det Kaspiske
Hav og Persia, fra nord: fra passet gjennem Kaukasus og
Saguramo-dalen, fra vest: fra Svarte-havet, Kolkhis og
Imeretia; og det er naturlig at det her måtte bli et viktig
knutepunkt for ferdsel og handel og et kulturcentrum
allerede i de eldste tider. Her er mange huler som vel
engang langt tilbake var bebodd, og siden fikk religiøs
betydning. På de hellige berg og i de hellige lunner var
her for årtusener tilbake de hedenske offersteder og hellig-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
